Konflikt mellom kunsten og håndverket i læreplanen

Høringen for lærerplanen i kunst og håndverk har fått en rekke svar fra mange hold. Svarfristen utgikk 18. juni.

Lærerplanen som har vært ute for høring uttrykker en dreining «tilbake til verkstedet og et ønske om å sikre praktisk arbeid i materialer. Det er lagt vekt på å knytte teoretisk kunnskap til håndverket. Kunsthistorie og teoretisk tilnærming til faget har fått mindre plass enn tidligere, mens det praktisk skapende arbeidet er i sentrum for elevenes læring.»

Næringsliv

Norske Billedkunstnerere (NBK) kommenterer i sitt svar på høringen at verken fargelære, tredimensjonal kunst, foto, film, kunsthistorie eller evne til å analysere visuelle bilder er nevnt. De mener også at samtidskunst ikke er løftet fram i tilstrekkelig grad.

De påpeker at ordet «produkt» eller «produktutvikling» blir nevnt hele 13 ganger i den nye lærerplanen, og at kompetansemålene ser ut til å fokusere på emner som næringsliv, marked og produkt i mye større grad enn det rent kunstfaglige.

– Det har vært varslet en styrking av de estetiske fagene i skolen, men i læreplanen blir ikke dette iverksatt i den graden det burde, sier Ruben Steinum, styreleder i Norske Billedkunstnere (NBK).

Han legger til at NBK helt klart er positive til styrkningen av håndverket, men at fokuset mot næringsliv, marked, design og produkt må ikke gå på bekostning av det kunsten er sterk på.

– Det handler om kritisk refleksjon, erkjennelse, estetisk innsikt, undring og nytenkning. Dette har både en allmennmenneskelig og samfunnsnyttig verdi.

Steinum mener kunst burde være overgripende i ulike fag, men ha en særlig sentral plass i kunst og håndverk.

– Andre har svart på høringen at håndverksdimensjonen burde vært enda tydeligere, hva tenker dere om det?

– Vi synes håndverkdelen er rimelig godt dekt, men vårt svar kommer på bakgrunn av at det virker som at kunsten generelt marginaliseres i læreplanen.

LES MER: Barn og unge i hele Norge streiker for ­klimaet. Men i norskfaget skal de ikke lære spesielt om bærekraftig utvikling, ifølge utkastet til nye læreplaner

Verne om kulturarv

– Vårt budskap er at det er utrolig viktig å videreføre kunnskap om ulike håndverk for å ta vare på kulturarven. Det handler ikke bare om tradisjon, men er også ekstremt viktig for framtiden.

Det sier Toril Skjetne, generalsekretær i Norges kulturvernforbund.

I deres svar på høringen, skriver de at læreplanen vektlegger «kunst langt tydeligere enn håndverk. Det er også viktig at håndverksdimensjonen får en tydeligere plass i faget og at kunstuttrykk tones ned. Det er ikke alt håndverk som er kunst. Dersom det er meningen at man skal lære seg praktisk håndverk for å restaurere en bygning eller et teknisk-industrielt kulturminne, bør dette skillet komme tydeligere frem.»

Bærekraft

Skjetne peker på at det også er sterke klimamessige grunner for å vektlegge det håndveksmessige ved faget.

– Vi opplever at det er en økt etterspørsel etter denne typen kunnskap, særlig det å kunne holde ting i stand, enten det er snakk om klær eller hus.

– Hvor går skillelinjene mellom kunst og håndverk?

– Det er vanskelig å svare på. Det som er viktig for oss å vektlegge, er at det er et praktisk fag, og at det har del i en nasjonal strategi for å bevare kulturarven og tenke bærekraftig.

– Tror dere faget kan rekruttere studenter til yrkesfag?

– Det er viktig at det er et tilbud, og at det kommer tydelig fram hvilke muligheter som finnes og hva som ligger i det. Du kan miste mange på veien hvis du bare vektlegger kunst i faget. Hadde man for eksempel kalt det «håndverk og bærekraft» kan det hende man hadde nådd en litt annen gruppe, sier Skjetne.

LES MER: Bibelselskapet mener Guds ord for få liten plass i utkastet til ny læreplan i KRLE. – Et alvorlig brudd med norsk skolehistorie, advarer de

Todeling

Norsk kulturråd kommenterer i sitt svar at et viktig aspekt ved musikk og kunst- og håndverksfagene, er verdien av å forstå og kjenne den kreative prosessen i seg selv, og utforske det rommet som oppstår når nytte som mål og produkt som resultat uteblir. «Samfunnet vårt er avhengig av verdier som sensitivitet, innlevelse og mot – kvaliteter som utvikles og ivaretas gjennom arbeid i kunstneriske prosesser,» står det i svaret.

Creo - forbundet for kunst og kultur, skriver i sitt svar på høringen at delingen av kunst og håndverksfaget igjen ser ut til å være en problemstilling, noe de synes er beklagelig.

– Det ser ut for meg som at det er satt et skille mellom kunst og håndverk. Det som bekymrer meg, er at da kan skolene velge å vektlegge det som er billigst. Vi synes at framtidens borgere skal ha kunnskap både om kunst og om håndverk, sier Hans Ole Rian, forbundsleder i Creo.

– Hva er forskjellen?

– Helt i ytterkanten har du det som peker mot yrkesfag og arbeid som rørlegger og snekker. Midt mellom har du kanskje yrker som arkitekt og ingeniør. Men også en tømrer trenger å vite noe om estetikk og byggestiler. Vi er for en styrking av hele faget.

– Favoriseres en av delene i læreplanen?

– Det ser ut at dagens læreplan har delt det mer i to sfærer. Jeg tror ikke at det er heldig.

– Det kan virke som det er enklere å være konkret på hva håndverkdelen av faget bør være, enn kunstdelen?

– Kunstdelen i faget har med kulturhistorie å gjøre, men også å oppøve en sans for hva som er vakkert, rart og uvant. Det er noe man må trene på. Å ta stilling til kunstuttrykk, arkitektur, hva er formålstjenelig, det kan være til glede for den enkelte, men er også viktig for eksempel for å vurdere en byplan. Og så har det med allmenndannelse å gjøre, å kunne litt om alt.

---

Læreplan i kunst og håndverk

• Grunnskolefaget kunst og håndverk ble innført i 1997, het tidligere forming.
• Høringsplanene for nye læreplaner for fag i grunnskolen, deriblant kunst og håndverk, hadde svarfrist 18. juni.
• Læreplanene skal fastsettes av Kunnskapsdepartementet høsten 2019 og tas i bruk i skolen fra skolestart i 2020.

---