Knapt en faktabok 
på nynorsk

Kun 28 av 823 sakprosautgivelser for barn og unge i perioden 2011 – 2013 kom ut på nynorsk. Det viser tall fra Nasjonalbiblioteket.

Kristin Ørjasæter, direktør i Norsk barnebokinstitutt, synes tallene er oppsiktsvekkende.

– Vi etterlyser flere sakprosaprosjekter for barn og unge, og særlig på nynorsk, sier Ørjasæter.
– Dette er svært uheldig, da unge nynorskbrukere knapt har ­sakprosa tilgjengelig i sin målform. Skal nynorsk være et hovedspråk må det finnes litteratur tilgjengelig, også for barn og unge, kanskje særlig for dem.

Ifølge Utdanningsdirektoratet hadde 12,6 prosent av elever i grunnskolen nynorsk som ­opplæringsmål i skoleåret 2013/2014.

LES OGSÅ: Fryktar færre bøker på nynorsk

Tar grep

Det Norske Samlaget er eneste rene nynorskforlag i landet og seniorredaktør Ragnfrid Tronhaug mener de derfor har et særskilt ansvar for at det utgis barne- og ungdomslitteratur på nynorsk, også sakprosa.

– Dessverre ser vi at det blir utgitt for lite bøker i denne kategorien. Årsaken er sammensatt, men for vår del handler det om at den økonomiske fallhøyden blir for stor.

I motsetning til innkjøpsordningen for skjønnlitteratur, der alle titler av en viss kvalitet ­automatisk kjøpes inn til folkebibliotekene, er innkjøpsordningen for sakprosa for barn og unge selektiv. Det vil si at ikke er noen garanti for at Kulturrådet kjøper inn titlene forlagene melder på.

Samlaget har nylig lansert en serie bøker for de helt unge ­leserne, Leseland, og varsler at tilsvarende grep skal gjøres også innenfor sakprosa.

– Lettlestserien Leseland skal etter planen få en egen sakprosa­serie under sin paraply. Vi håper å lansere en slik serie i løpet av de neste par årene, forteller Trohaug.

Følg oss på Facebook og Twitter!

For få påmeldte

I 2013 kom det ut 88 nye, norskproduserte sakprosatitler for barn og ungdom, av disse ble kun 46 meldt på Kulturrådets innkjøpsordning for sakprosa for barn og unge. 24 av titlene ble kjøpt inn. Seksjonsleder for litteratur og allmenne kulturformål i Kulturrådet, Arne Vestbø, etterlyser flere påmeldte bøker.

– Forlagene må tørre å satse på gode sakprosaproduksjoner, sier Arne Vestbø.

Trohaug håper Kulturrådet vil vurdere å utvide ordningen, men etterlyser også andre tiltak slik som produksjonsstøtte for sakprosa.

– For mange unge utgjør sakprosa en viktig del av lesebunken. Folkebibliotekene er svært viktig som utstillingsvindu for litteraturen, også sakprosa, og derfor er det viktig at Kulturrådet prioriterer slike titler, sier Trohaug i Samlaget.

I begynnelsen av juni skal Kulturrådet vurdere hva som bør gjøres for å stimulere til økt produksjon av ny norsk sakprosa for barn og ungdom.

– Produksjonstøtte er en av flere mulige ordninger vi ser på, sier Vestbø.

Et vanskelig arbeid

Nylig kom barnefagboka Når det regnar i Afrika ut på Samlaget. Bak den står Erna Osland, en av få forfattere som skriver sakprosa­ for barn og ungdom på nynorsk. Ifølge Osland kan en av årsakene­ til at det ikke skrives mer av ­denne typen litteratur, være at det er svært tidkrevende arbeid.

– Å formidle et stort og sammensatt felt på en måte som gjør det tilgjengelig for barn, er både vanskelig og tidkrevende, for­teller ­Osland.

Når det regnar i Afrika handler om klima­endringer. Et stort tema som må formidles på en måte som gjør det tilgjengelig for de aller yngste leserne. Gode og gjennomtenkte illustrasjoner må også til.

– Det er kanskje den vanskeligste boka jeg har skrevet, sier Osland.

– Tidsperspektivet kombinert med utgifter forbundet med ­illustrasjoner kan nok være med på å skremme forlagene fra å satse på slike produksjoner.

Stipend

Norsk faglitterær forfatterforening (NFF) har i flere år hatt en stipendordning for sakprosa for barn og unge, men opplever at svært mange søkere faller mellom to stoler.

– Det er dessverre slik at mange­ av søkerne enten skriver overpedagogisk, eller at prosjektene blir for skjønnlitterære til å passe inn i kategorien sakprosa,­ sier generalsekretær Trond Andreassen­ i NFF.

For 2014, 2015 og 2016 er det satt av én million kroner til stipendordninga. For 2015 er det innvilget 16 forfatterstipend på 32 månedsverk á 25.000 kroner.