«Led meg ikke inn i fristelse», står det øverst på plakaten til Joachim Triers nye thriller Thelma, som hadde premiere under filmfestivalen i Haugesund denne uka. Filmen handler om en ung student som forlater et strengt, kristent miljø på Vestlandet for å studere i Oslo. Her forelsker Thelma seg i Anja, noe som utløser overnaturlige krefter. At Thelma tar oppgjør med foreldrene og troen, er et sentralt tema i filmen.
Klisjéaktig
Tidligere Stavanger-biskop Erling Pettersen så Thelma på festivalen, og beskriver skildringen av det kristne miljøet som 50-tallsaktig.
– Jeg kjenner ikke igjen skildringen av det religiøse Sørvestlandet. Den er skyldpreget, klisjéaktig og tilhører fortida. Her treffer filmen lite godt når det gjelder dagens situasjon, sier Pettersen.
Den tidligere biskopen, som også sitter i juryen for den økumeniske filmprisen Andreasprisen, understreker at Thelma har en høy filmatisk og kunstnerisk kvalitet.
– Men jeg syns regissøren kunne hatt godt av en samtale med folk som lever i kristne miljøer på Vestlandet i dag, sier Pettersen.
Karikert
Margunn Serigstad Dahle sier hun skvatt i kinosetet da det viste seg at Thelma kommer fra et kristent miljø som tror på ung jord-kreasjonisme.
– Jeg tenkte: «Er det mulig?» Dette var den første tydelige pekeren til at filmen har en snever, karikert forståelse av hva det er å være kristen, sier Dahle, som er førstelektor ved NLA Mediehøgskolen Gimlekollen og team- og produksjonsleder i Damaris Norge.
Selv om kritikerne i anmeldelsene trekker fram oppgjøret med kristen tro som sentralt tema for filmen, mener Dahle at Thelma først og fremst beskriver en dysfunksjonell familie, som har sykelige trekk og en okkult eller parapsykologisk arv.
– Filmen skildrer et miljø som er veldig livsbegrensende, og den gjør det i en veldig karikert form. Det er nei til alkohol, røyk og dans. Stemningen er alvorstung, med en autoritær far som kuer Thelma og krever anger og gjentatte syndsbekjennelser. Når alt dette sauses sammen, blir det lite troverdig, sier Dahle.
Hun mener vi må gå adskillige tiår tilbake for å finne noe som ligner på den pietismen som filmen framstiller.
– Skildringen av Thelmas kristne bakgrunn er ikke troverdig for vår samtid. Det er litt beklemmende at dette bildet tegnes i dag av en så utrolig dyktig filmskaper med så fabelaktige skuespillere, sier Dahle.
LES OGSÅ: Savner troverdige prester i nordisk film
Skyld
Thelmas foreldre har et sterkt kontrollbehov. I møte med Blindern-miljøet, er hun full av skyld og skam.
Erling Pettersen mener at den religiøse, autoritære oppdragelsen og skamproblematikken ikke er bare historie. Likevel syns han skildringen blir for ensidig og flat.
– Det kan skyldes at filmskaperen har et skrivebordspreget forhold til temaet, og ikke har levd i miljøet sjøl, sier Pettersen.
Han mener likevel at filmen er verdt å se, og tror den kan brukes som utgangspunkt for en samtale om skyld og skam.
Thomas Robsahm, filmens produsent, forklarer at filmskaperne har gjort research i karismatiske miljøer som det Thelmas foreldre tilhører, uten at de vil konkretisere hvilke.
Overnaturlig
– Det er liten tvil om at det fortsatt er utfordrende for homofile å være i disse miljøene, sier Robsahm, som understreker at Thelma er en fiksjonsfortelling i en overnaturlig sjanger.
– Den påberoper seg ikke å skildre et realistisk religiøst miljø. Ellers tyder jo kritikkene på at man opplever Thelmas foreldre som flerdimensjonale, noe som har vært en ambisjon, og vi er stolte av skuespillernes prestasjoner, sier Robsahm.