Klangen av Hoem

Edvard Hoem blir beskrevet som en av landets mest markante og stilsikre diktere. Hans forfatterskap er stort og allsidig. Dikt, dramatikk og romaner gir også tid til å være folketaler, gjendikter, teatersjef, salmedikter og Bjørnson-biograf. Med sine folkekjære bøker om mor, far og slekt har han turnert hele landet for å møte sine hundre tusener av lesere.

Salmeglad

Dag Solstad beskriver Hoem som en svært allsidig mann som han har stor respekt for.

– Han mestrer hver ting han prøver på, også det å skrive salmer. Uten at han har sagt det høyt til meg, tror jeg også han har en spesiell glede av salmene, sier Solstad.

Både Solstad og Hoem var tilsluttet AKP-ml. Solstad synes det er interessant at Hoem fant tilbake til sine kristne røtter, og mener det religiøse engasjementet har styrket hans diktning.

– Det har gitt ham en fasthet i språket. Det gir ham også full rett til å bruke bibelspråket i diktningen, og det er en stor styrke i seg selv. Når en så språkbevisst dikter som han gjør det, kommer det mye godt ut av det, mener Solstad.

LES OGSÅ: Salmer i blodet

Klangen

I juli vil 70-åringen bli hyllet på et helt spesielt vis med «Klangen av Hoem» på jazzfestivalen i Molde. Da vil datteren Ine Hoem framføre et utvalg av hans tekster, både salmer og viser. Hun har sunget mange av disse sangene hele livet.

– For meg er dette en perfekt anledning til å få sunget pappas sanger i ny drakt, sier hun.

Sist sommer var Hoem festspilldikter i Bergen. Da fortalte han her i avisen at salmene lå i blodet. Faren hans sang salmer hver eneste dag.

Morskilden

Henning Sommerro har tonesatt mange av salmene. Han betegner Hoem som «en musikalsk herremann oppvokst med bibelspråket».

– Han har tilgang på en åre som kom med morsmelka. Det er ikke noe laget. Han er et barn av litt eldre tider og skriver lett på rim. Samtidig tar han i bruk vår tids innhold. Han har lett for det, gjentar Sommerro.

Hoem sier selv at en ny salme må speile uroen som det moderne mennesket lever med.

– Den bakenforliggende dirringen i eksistensen må til dersom det skal bli en varig salme, sa han i Festspill-intervjuet.

Den første var julesalmen «Den fattige Gud» som ble skrevet som et bestillingsverk til sønnens fjerdeklasse. Den er blitt en av hans mest kjente. Hoem sendte teksten til Henning Sommerro og fikk den første salmemelodien i retur. Siden er det blitt mange både salmer og sanger fra tospannet. Men det tok tid. Sommerro mente han burde skrive flere, og i 1993 dro de til Moskva for å spille inn CD-en Den fattige gud. Ti år etter den første kom det elleve nye salmer.

– Men selv om det er ei drikkvise han skal skrive, så blir det ei salme, mener komponisten.

Skihopp

Hoem og Sommerro har en stor produksjon sammen, også kirkeoperaen Eystein av Nidaros. Den skrev Sommerro på to måneder det året mora hans lå for døden. Da de holdt på med repeteringer i Nidarosdomen, brøt Hoem av og sa at de måtte han en sluttsalme. Da han seinere gikk av flyet på vei hjem, ringte han Sommerro og sa at tre vers var klare.

– Han hoster lett opp en tekst, og salmen «Fader i himmelen» som avslutter operaen, gjør sterkt inntrykk på meg, sier Sommerro.

Hoem sier selv at salmer mer er som et skihopp å regne – «du sitter ikke i ni timer og skriver salme».

LES OGSÅ: Slektskrønike med himmelhåp

Gjenklang

Organist Hildur Eli Gryt er nestleder i Norsk Hymnologisk Forening. Hun har et nært forhold til Hoems forfatterskap og har gått på samme skole i oppveksten. Hjemtraktene gir gjenklang både i hans romaner og lyrikk for henne.

– Jeg er svært glad i hans rike bildebruk på et frodig nynorsk. Det er et språk som treffer meg, sier hun.

Gryt trekker fram en av hans mindre kjente salmer «No vaskar han føtene deira» som er en skjærtorsdagssalme.

– I den er det lett å se hans solide kristne bakgrunn, sier hun.

En av de store

Salmedikter og teolog Sindre Skeie mener Hoem er en av de store nålevende salmedikterne i Norge. På den ene siden mener Skeie at Hoem evner å skrive om vern av skaperverket og kampen for rettferdighet uten at det blir flatt.

– Han kan skrive om kampen mot urettferdighet i et poetisk og rikt språk. Slik evner han å skrive nåtidssalmer som er tidløse, mener Skeie.

På den andre siden finner Skeie en dyp kontakt med bibelspråket, dogmatikken og kristologien.

– Det er en kunst å sette det sammen til stor diktning, sier Skeie og peker på den nevnte skjærtorsdagssalmen.

– Det er tre utrolig innholdsmettede vers som viser dyp forståelse for det kristne gudsmysteriet. Når han skriver om Gud som ikler seg menneskets kropp, er det dyp kristenerkjennelse samtidig som vi synger og opplever det som sant og nært, sier Skeie.

Med en salme som «Når heile verda syng» mener Skeie at Hoem viser en rik evne til å stemme oss til lovsang.

– Den løfter sjelene og viser sammen med de andre salmene at dikteren både har spennvidde og dybde, sier Skeie.

LES OGSÅ: Mektig slektshistorie