Kjører frem billige symbolsaker

Det er få store overraskelser i neste års kulturbudsjett. Det konkluderer Ole Marius Hylland, forsker på kulturpolitikk ved Telemarksforskning. Kulturdepartementets budsjett blir i 2018 på 13,9 milliarder kroner. Dette er en økning på omlag 300 millioner kroner sammenlignet med i fjor, og marginalt over prisstigningen.

Marginalt større

– Hva er ­hovedtrekkene i budsjettet?

– Først og fremst kontinuitet. Det er verken veldig store kutt, eller veldig store økninger. Fortsatt ser vi at regjeringen har ­fokus på noen symbolsk viktige saker, som ikke betyr så mye rent økonomisk. Og fortsatt er institusjonene de dominerende tilskuddsmottakerne når det gjelder antall kroner, noe som blir forsterket med økningen i tildelingen til nasjonale kulturbygg.

– Hvilke symbolsaker er viktige?

– Satsingen på Innovasjon Norge, Kreativt Norge og Talent Norge. Argumentet om økt egeninntjening i kultursektoren spiller en viktig rolle, og gir noen utslag som gaveforsterkningsordningen og i Kreativt Norge. Dette er et argument som går tilbake til Sundvollenerklæringen, der de blå har ønsket å legge til rette for mer privat finansiering. Men i praksis er de private kronene fortsatt få.

Venter kamp

– Når budsjettet ikke øker mer enn prisstigningen. Hva sier det om kulturministerens styrke internt i regjeringen?

– Jeg tror ikke man kan lese så mye inn i det. Alle kulturbudsjett blekner jo i forhold til det som skjedde gjennom Kulturløftet, og den økningen som kom fra 2005–2013, så det er urimelig å måle senere ministre opp mot dette.

– Hva kommer de til å slite med å få igjennom?

– Det er jo slik at alle er for ­økning og veldig få er for kutt. Det er både upopulært og sjeldent i norsk kulturpolitikk at man foreslår kutt. Men noen kutt er det, for eksempel i pressestøtten. Der kan vi forvente kamp.