– Kjønn er en av flere faktorer

Det hevder sosiolog Nina Rossholt som er 1. amanuensis på barnehagelærerutdanningen ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

– Spørsmål om gutter og jenters språkutvikling er komplekse. I barnehagen er gjerne språkutvikling noe man er opptatt av i en periode i stedet for å innarbeide det i det daglige, mener Rossholt.

Bursdager

Hun minner om at også mange foreldre helst vil fortsette med guttebursdager og jentebursdager.

– At det en del voksne ikke deltar aktivt sammen med barna er problematisk. Når barna er ute, får de holde på i fred. Det er nettopp ute vi kan jobbe med temaer som språkutvikling, sier Rossholt.

Hun mener vi ikke er så likestile som vi tror, og viser til at vi har det mest tradisjonelle yrkesvalget i verden.

– Mennene er mest i bevegelse. Flere og flere menn blir både førskolelærer og sykepleiere, konstaterer Rossholt.

LES OGSÅ: - Sløve voksne skaper språkskiller

Ikke bare kjønn

– Jenter leker ofte på en måte som gir et rikere språk. Samtidig vet vi at språkutviklingen avhenger mye av hvordan man snakker hjemme og hvordan man utfordres i barnehagen.

Spørsmålet er hvor mye personalet i barnehagen kan være aktivt sammen med barna.

– Begge kjønn kan ha for liten kontakt med voksne, sier Rossholt.

Mer språklek

Hun mener veien å gå kan være å leke mer med språket.

- Lek med ordene vil bidra til å gjøre språket rikere, og det bør ikke bare knyttes til samlingsstunden, men bli en del av hverdagssyslene, mener hun.

– I hvilken grad er kjønnsperspektivet en del av utdanningen for barnehagelærere?

– Det er ikke integrert som en grunnlagstenkning verken i utdanning, i barnehage eller i departementale signaler, svarer Rossholt.

Barnehageansatte har hele tiden mange hensyn å ivareta. Minoritetsperspektiv er ett av dem, og det er ofte barn med en annen etnisk bakgrunn som trenger mest språkstimulering.

Floskel

Rossholt minner om at barnehageansatte er en yrkesgruppe som får mye kritikk.

– De går til og fra for å håndtere ting som skjer, og det krever en analytisk evne å håndtere det komplekse. Det er det ikke alle som evner, sier hun.

– Hvordan kan det ha seg at likestilling er så usynlig selv i veiledningen fra Kunnskapsdepartementet?

– Det er litt av en floskel at vi har likestilling i Norge. Det er ikke integrert som en grunnlagstenkning verken i barnehage, utdanning eller i departementale signaler, sier Nina Rossholt.