«Kjære Gud. Du vet hva jeg mener.»

Johne Stødle er redaktør for 157 bønner som utgis av Normisjons ungdomsorganisasjon, Acta, i samarbeid med Luther Forlag.

– Vi har laget en bok som ikke finnes fra før. Det er lite tradisjon for bønnebøker her i landet, og for ungdom er det fint lite å hente. Ideen ble født gjennom personlige erfaringer, der jeg tidvis kunne oppleve det vanskelig å finne de riktige ordene. Det er frigjørende å kunne hvile i ord og setninger som allerede finnes. Noen av bønnene har vist sin slitestyrke gjennom mange hundre år, formet av for eksempel Augustin og Frans av Assisi. Omtrent halvparten er helt nyskrevne, forteller Stødle.

MIN TRO: Per Sandberg ber når han blir forbanna. Ganske ofte, med andre ord

Tillit

Den ferskeste kommer fra en anonym ungdom i en spørreundersøkelse om bønn på Skjærgårdsfestivalen sist sommer.

– Det ligger en stor åpenhet og tillit i formuleringen: «Kjære Gud. Du vet hva jeg mener». Den korte bønnen er plassert som nummer to i boken, etter Vår Far, sier Stødle.

Boken er bygget opp rundt de liturgiske leddene i gudstjenesten.

– Tanken er å åpne opp og gjøre disse leddene tilgjengelige, de handler om livene våre. Godt formulerte bønner kan åpne opp for noe i en selv som man ikke alltid finner et eget språk for, mener han.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Skivebom

Bidragsyterne har fått klar beskjed om å ikke ty til ungdommelig og kult språk.

– Det blir fort en krampaktig skivebom, som de unge gjennomskuer umiddelbart. De har fått beskjed om å skrive korte bønner – som berører dem selv.

Bønneboken er tenkt mot aldersgruppen 13-19 år, der søken etter identitet og undring over eksistensielle spørsmål melder seg for alvor.

– Men jeg tror det ærlige og upretensiøse språket vil nå alle aldersgrupper. Unge mennesker i dag opplever et høyt stressnivå, med konstante krav om å prestere. Mitt håp er at bønneboken skal være et middel til å finne igjen pusten, og et sted der man kan lære å kjenne seg selv – og sin Gud, sier Stødle.

Boken er bygget opp tematisk, med utgangspunkt i de liturgiske messeleddene. Hvert kapittel inneholder 4 elementer: Nøkkel: En kort intro som åpner opp og forklarer hvilke type bønner man finner. Så følger bønnene. Deretter en konkret veiledning i bønnepraksis, og til slutt et ikon.

LES MER: Kunstnere gjenforteller Bibelen

Trospraksis

Musiker Maria Solheim har skrevet to bønner i boken.

– Bønn er en viktig del av min trospraksis. Da jeg fikk forespørselen var jeg i en periode der jeg satte av mye tid til refleksjon og bønn. Jeg var også i gang med å skrive ned mine egne bønner. I perioder følger jeg tidebønnene, det er godt å ty til andres formuleringer når man ikke finner ordene selv, forteller hun.

Hun er også med i en tverrkirkelig gruppe, Mødre i bønn, som møtes ukentlig.

– Jeg har en mer jevnlig bønnepraksis nå enn da jeg var yngre. Jeg har fine stunder rundt aftenbønnen med min datter Selma (5). Der ber vi og reflekterer litt over dagen, og skriver ned noen av våre bønneformuleringer, forteller Maria Solheim.

Ber jevnlig

Forfatter Nils-Øivind Haagensen har skrevet flere bønner i sin diktsamling God morgen og god natt. Noen av dem er med i den nye bønneboken og han har også bidratt med et par nyskrevne. Han ber jevnlig.

– Bønn er en vesentlig del av våre liv, fra fødsel til død. Bønn kan være et rituelt redskap som bekrefter et trosfellesskap. Personlig ser jeg på bønn som et bål i mørket. Det er en sårbar måte å henvende seg på – og du vet aldri om det du ber om, faktisk skjer, sier han..

– Har du opplevd et konkret bønnesvar?

– Nei, sier Haagensen.