– Funnet av de fire kirkene tilfører ny kunnskap og endrer historieforståelsen av perioden. Det styrker statusen til Nidaros som kirkesenter, og flytter den noen tiår bakover i tid. Det gir ny viten, og viser hvor sentralt Nidaros var både for kirke og kongemakt, sier arkeolog Anna Petersén, som leder utgravningene som utføres av Norsk institutt for kulturminneforskning.
– Var det forventet å finne så mange klemenskirker?
– Nei. Men det var ikke uvanlig at nye kirker ble reist over de som brant. Det er også litt spesielt at alle fire er trekirker. Det tyder på at man har vært opptatt av å videreføre byggetradisjonen. Den første kirken vi fant, som er den yngste, ble reist på 1200-tallet. Da var det blitt mer vanlig å bygge kirkene i stein, forteller hun.
Klemenskirker
Funnene startet i 2016 da arkeologene fra NIKU fant det som trolig er restene av Klemenskirken til Olav den Hellige. I år er det gjort flere interessante funn, nå avdekkes kirke nummer 4. De fire kirkene ligger over hverandre. De to siste kirkefunnene, fra i år, er de eldste – og disse kirkebygningene ble trolig reist tidlig på 1000-tallet.
Stavkirker
– Nå eksponerer vi mer og mer av den fjerde kirken, som ble funnet i mai, og finner mange fine detaljer. Halvparten av alterfundamentet er bevart, og er flyttet 60 centimeter mot nord. Det er et klart brannlag som skiller kirke 3 og 4. De tre første er stavkirker, mens kirke nummer 4 er en stolpekirke der stavene er fundamentert i jorden. I det siste funnet finner vi mer godt bevart materiale enn i de første funnene. Det dukker opp godt bevarte gulvplanker, og bord som kan ha vært benyttet i vegger og tak. Vi finner også rester av taksperrer som sannsynligvis har falt ned da kirken brant, forteller hun.
LES MER: Staden der Heilag Olav låg
1000-tallet
Den siste kirken er den minste og eldste av de fire. Det er ikke foretatt karbondateringer, men Petersén mener den er reist tidlig på 1000-tallet.
– Kan det dukke opp enda flere kirker?
– Vi har et profilsnitt som viser at det er en stor bygningskonstruksjon også under det siste kirkefunnet. Vi kan ikke utelukke at det er enda en kirke, men det kan også være et bygg som har hatt en helt annen funksjon, sier hun.
Olavsskrinet
Levningene etter Olav Haraldsson skal ha vært plassert over alteret i Klemenskirken over flere tiår.
– Skrinet med levningene etter helgenkongen var høyst sannsynlig plassert på alteret i den andre kirken vi fant. Der påviste vi at det var gjort endringer og utvidelser av alteret, for å få plass til kisten. Dette alteret er også det mest forseggjorte, forteller arkeologen.
LES MER: Jakten på Hellig Olavs grav
Hellig Olav
Funnene danner et nytt bilde av historien rundt både Olav Tryggvason og Olav Haraldsson.
– Den gir ny viten om hvor sterk posisjon Klemenskulten hadde helt fra slutten av 900-tallet, og flytter historien rundt Nidaros flere tiår tilbake i tid, sier Petersén.
Ny historie
Riksantikvar Jørn Holme mener funnene tilfører nye og viktige opplysninger til Nidaros' by- og kirkehistorie.
– Det ligger en dramatikk i funnene av hele fire kirker, at det har vært flere branner på stedet, og ikke minst at en av kirkene ble tilrettelagt for levningene etter Hellig Olav. Summen av ny kunnskap er også et nytt bidrag til Norgeshistorien, sier Jørn Holme.
Forlenget utgraving
Holme forteller at det i dag er besluttet å utvide utgravningene til etter 14. juli, da de etter den opprinnelige planen skulle avsluttes.
– Funnene er blitt så omfattende at det er blitt nødvendig å fortsette flere uker til, sier riksantikvaren.