Kultur

Karaoke skal redde salmeskatten

Nordmenn har glemt salmene. Nå skal bok med lyd få deg med i allsangen.

Da han fikk fugleboka der kjøttmeisen sang bare han trykket på en knapp i bokpermen, fikk kantor Alf Knutsen en idé.

- Dette må passe glimrende for en salmebok, tenkte han.

Nå er boka her med femti salmer hentet fra Norsk salmebok. Salmene er gjengitt på vanlig vis med tekst og melodi. Ryggen på boka er utvidet med en enkel lydspiller. Der kan du taste deg fram til salmen du har valgt og spille den i to versjoner. Den første er sunget inn av Kristin Kjempehol Lohne til Alf Knutsens pianospill. Deretter følger karaokesporet som gjør at du selv kan synge til Knutsens akkompagnement.

Dobbelt tap

Som «pappaen til» redningsskøyta Elias, var Knutsen allerede husvarm hos Cappelen Damm forlag. De har solgt fuglesangbok i hundretusener, og mange av de ansatte i forlaget tente på ideen. De var enige i at dette er et hull i folks allmenndannelse. Yngre generasjoner har verken sunget salmer på skolen eller hjemme.

– Da salmene gradvis forsvant, tapte vi to ting. Ikke bare ble en sentral del av kulturarven pakket bort, men allsang ble mindre vanlig, sier Knutsen.

KOMMENTAR: Nordmenn er et syngende folk. – Ta songen tilbake i skulen.

Selv om hans Elias-virksomhet tar stadig mer tid, tviholder han på en halv kantorstilling. Om han skulle valgt de mest brukte salmene, ville hele boka bli en samling begravelsessalmer.

– Jeg har valgt etter to kriterier. Melodiene må være vakre, og de må være gode allsanger, sier han.

Fordi mange synger lite, kan det bli en skuffelse å skulle prøve å synge med når man møter salmer for eksempel i en begravelse. I boka er derfor hver salme spilt inn i en tonehøyde som skal kunne passe for de fleste.

Melodien først

– Hva mener du med at kulturarven er pakket bort?

– Det var fantastisk med NRKs salmemaraton, men det er en kjennsgjerning at skoledagen ikke lenger starter med salmesang. Dermed har vi ikke bare mistet en felles innlæring av salmene, vi synger også mindre. Dette er en kulturarv mange har gått glipp av, sier han.

Erfaringen fra begravelser forteller ham at det i dag kanskje ikke er flere enn en håndfull melodier igjen i vårt felles minne. Han har ikke sett mange salmebøker der melodiene har vært førende.

– Halvparten av sangene i boka er gamle folkemelodier. Det sier mye om hvor sterke melodiene er at de har levd gjennom hundreår, sier Knutsen.

LES MER: «Musikken gir nåde. Da farmor mistet ordene sine kunne hun fortsatt synge», skriver Maria Bjørdal.

Han har ikke tatt med julesangene. De ville fylt halve boka, er han redd. Han mer enn antyder at julesangene får en egen bok. En egen salmebok for livets største anledninger er også en idé han ruger på.

– Hvem retter boka seg mot?

– Den mest typiske er nok den som selv er glad i salmer og gjerne vil dele den gleden med andre, sier kantoren.

Han understreker at boka først og fremst er rettet mot hjemmet.

– Grunnen til at salmer har stått så sterkt i mange år, er at de er blitt sunget hjemme. Derfor er boka spesielt tilrettelagt for det, sier han.

LES MER: Gir ut 350 år gammel salmeskatt på ny.

Frem fra glemselen

Helt bak i boka har Knutsen tatt med lydopptak av salmer i bruk. Det er mellom mennesker salmer blir til, og det er der de overleveres og overlever. Her hører vi en bestefar synge «Ingen er så trygg i fare» sammen med to barnebarn. Vi kan høre Eiliv (85) fortelle om opplevelsen av å høre salmen «Leid milde ljos» bli sunget i familiens nye radio under begravelsen av dronning Maud. Salmen har han aldri glemt.

Fra et pleiehjem hører vi 87 år gamle Anlaug huske hele teksten på «Velt alle dine veie». Korttidsminnet er borte, men salmen sitter klistret.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Ny barnesang

Samtidig med Cappelen Damms Salmesang, lanserer Eide forlag i dag Min første salmebok for barn under ti år. Også her er salmene innspilt, men du må gå inn via nett for å hente lydsporet. Av de 140 salmene er 40 nye. Salmene er valgt ut i samarbeid mellom forlaget og Kirkerådet.

Jan Stefan Bengtsson i Eide forlag viser også til forlagets salmeapplikasjon som gjør at du kan hente opp tekster, melodier og musikkversjoner av 899 salmer i Norsk salmebok til din mobiltelefon. Særlig etter at NRK hadde sin salmemaraton, merket forlaget at mange lastet ned app-en.

– Tror du også det er så dårlig stilt at det bare er en håndfull salmemelodier igjen i vårt felles minne?

– Mine 30 år i kirken sier meg at det er noe overdrevet. Om du velger begravelser, og du er i nordre del av Østlandsområdet er det nok riktig. Men på Vestlandet er bildet et annet, tror Bengtsson.

LES OGSÅ: Snåsamannen gir ut salmer, dikt og hustavler

Folkedypet

NRKs avtroppede salmegeneral Helge Gudmundsen tror heller ikke salmeskatten er glemt. Da 17.000 mennesker var innom Vår Frues kirke og 2,2 millioner fulgte NRKs salmemaraton, fikk Gudmundsen en bekreftelse på det han har kjent på i alle år, at salmene betyr mye for folk flest.

– Å ufarliggjøre sangen og gjøre det naturlige naturlig, var det vi klarte gjennom Minutt for minutt. Det er ikke kirkefolket, men helt vanlige folk som har gitt meg den opplevelsen, sier Gudmundsen.

– Om salmene ikke synges så mye, betyr de mer og sitter i folkedypet bedre enn vi skulle tro. Mange jeg møter som ikke er kirkegjengere, knytter likevel salmene til et ansikt av en bestemor eller tante fra barndommen, sier Gudmundsen.

Lørdag kveld synger han ønskesalmer i bygdehuset i Melhus.

LES OGSÅ: Ny frivillighetskultur og "Kirkekulhet" truer lokalt korarbeid.

Les mer om mer disse temaene:

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen er kulturjournalist i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur