Kultur

Kan vi synge «Min båt er så liten»?

Nei, sier salmeforfatter Sindre Skeie, ikke mens båtflyktninger drukner i Middelhavet. Ingrid Melve har skrevet sin Syriasalme i sinne mot Gud

Bilde 1 av 4

Hør salmen lenger nede i artikkelen.

Syng og vær glad, heter det. Sykehusprestene Jan-Erik Bråthen og Inger Ma Bjønnes vet at sannheten kan være en annen. For noen er kristen tro farlig. Å synge strofer som «ingen er så trygg i fare», kan være direkte upassende, og det kan gjøre vondt verre. De to prestene ved Modum Bad møter mennesker som opplever at kjente salmer kan trigge skam og angst.

– Trenger vi varseltrekanter i sang- og salmebøkene, spør de i en artikkel i tidsskriftet Strek.

LES OGSÅ: Salmevinner etterlyser mer allsang

Liten båt

Det finnes salmer med problematisk innhold. Det er Sindre Skeie enig i. Han er leder av Norsk hymnologisk forening som samler folk som er glad i salmer. Skeie er teolog, skriver salmer og har nylig redigert salmeboka Bli lys.

– Barnesangen «Min båt er så liten» er ikke en passende sang nå som flyktninger reiser i små båter over Middelhavet. Dessuten har sangen et himmelmotiv mot slutten som antyder at det kun er målet som verdifullt og livet her og nå viskes ut. Da blir det slik at himmelen er det eneste vi alle bør trakte etter, sier Skeie.

LES OGSÅ: Julesalmen som gjenoppsto

Sint salme

Presten Ingrid Melve er en annen ung salmeforfatter. Hun har skrevet en Syriasalme der hun tømmer ut sitt sinne mot Gud: «Fra din gylne himmeltrone er ditt løfte tomme ord? Eller er din tornekrone piggtråd rundt en såret jord?» Hennes inntrykk er at salmer gjerne har happy ending.

– Dette er en sint salme, sier hun.

Verken Melve eller Skeie tror på en giftmerking av upassende salmer, men maner til årvåkenhet i valg av sanger og salmer. Melve er enig at «Min båt er så liten» ikke kan synges nå. Sangen «Ingen er så trygg i fare» vil hun heller aldri bruke i en gudstjeneste.

LES OGSÅ: Dette er historien bak «Mitt hjerte alltid vanker»

Politisk korrekt

– Samtidig vil jeg gjerne synge den i en andakt på sykehjemmet. Hvis det bare blir politisk korrekte salmer, så er det ikke så mye å velge imellom for de eldre. Vi kan ikke la være gi eldre mennesker de salmene de kjenner. Blant nyere salmer er det ikke noe problem, sier hun.

I Skjeberg møter hun bedehusfolket som vil synge salmer de er kjent med og glad i. I løpet av kort tid som prest har hun blitt mindre opptatt av at alt skal være riktig.

– Det er fint med den «urene» gudstjenesten som lar ulike stemmer klinge samtidig, sier Melve.

Heidi Strand Holmboe tilhører også den nye generasjonen salmediktere med sine to salmer i Den norske kirkes salmebok. Ærlighet er det viktigste for henne.

– Teksten skal være ærlig og rett ut i fra mine egne tanker og erfaringer. Jeg vil tro at jeg har en varseltrekant inne i meg om at jeg ikke må bruke ord som er helt feil, uten at jeg dermed vil si at jeg tenker så mye på det, sier hun.

LES OGSÅ: Ho fekk kongen til å grine

Vant vår rett

Selv har hun slitt med nasjonalsangen helt siden hun var jente. At Herren har lempet «så vi vant vår rett» er en formulering hun ikke kjøper.

– Den formuleringen kan misbrukes forferdelig i nasjonal sammenheng. Hva er vår rett? Det er farlig å definere vår nasjonale frihet ut i fra at dette har Gud gitt oss fordi var har rett på det, sier Holmboe.

I sangen «Jeg vet en deilig have» peker hun på strofen «hvert barn med tanker fromme med øm og kjærlig sjel». – Det hørtes sikkert godt og rett ut da det ble skrevet, men er helt feil i vår tid, sier Holmboe.

LES OGSÅ: Ny salmebok «gir kirken troverdighet»

Dype lag

Sykehusprestene viser til sammenheng mellom tro og psykiske lidelser. Mens troen for de fleste er en ressurs når livet blir vanskelig, opplever andre å bli sittende fast i sin psykiske sykdom fordi kristent tankegods hindrer dem i å bli friske.

– Når tekst og melodi klinger sammen, taler de til dype lag i mennesket. Slik utgjør de et av kirkens sterkeste virkemidler i formidlingen av troens innhold, påpeker Modum-prestene.

LES OGSÅ: Snåsamannens salmer

Salige visshet

Salmen «Salige visshet» gjør ikke godt for mennesker preget av skam og lav selvfølelse. «Selv er jeg intet, Jesus mitt alt» er et utsagn som kan tolkes slik at Jesus vil at vi skal være så små som mulig for å gi mer plass til Jesus.

– Når Gud tilsynelatende står på samme side som mobbere og overgripere og sier at «du er ingenting verdt», har selv de beste terapeuter og sjelesørgere lite å stille opp med. I verste fall utvikles og opprettholdes psykiske lidelser, skriver de i Strek.

«Takk min Gud for alt som hende», «Ingen er så trygg for fare» og «Gud har en plan med ditt liv» mener de er sanger som det burde stå en varseltrekant ved.

– Kristen tro kan gjøre mennesker syke. Derfor hviler det et stort ansvar på oss som velger salmer. Ved å nyansere kan vi bidra til at kristen tro bli frigjørende og livgivende, mener de to.

Følg Vårt Land på Facebook og Twitter!

Ingen varseltrekanter

Alle Vårt Land har snakket med er enige med Modum-prestene. Man må utvise skjønn i valg av salmer. Men noen varseltrekanter har de ingen tro på.

– De tar på alvor det som er salmens egenart, nemlig at den klinger til dype lag i mennesket, sier Skeie.

Når han skriver en salme, prøver han å finne uttrykk for en livstolkning som gir retning.

– Gir den ikke det, må jeg skrive en annen tekst, mener Skeie.

Han mener det skrives få salmer i dag om mennesket som en synder. Salmene er endret i takt med utviklingen både i sjelesorg og teologi. Inspirert av Bibelen er man blitt modigere på å la salmen romme klagen og anklagen mot Gud.

– Vi har fått en bredere fortelling om mennesket og Gud inn i salmene, mener han.

Les mer om mer disse temaene:

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen er kulturjournalist i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur