Kultur

– Kan endre vilkår for kritisk journalistikk

I morgen avgjør Høyesterett om PST gikk for langt da de beslagla Ulrik Imtiaz Rolfsens råteiper. – Kan i verste fall innebære et skifte i norsk offentlighet, mener William Nygaard.

8. juni i år banket politiets sikkerhetstjeneste (PST) på døra hos filmskaper Ulrik Imtiaz Rolfsen. De beslagla opptak fra det som skulle bli en dokumentarfilm om mer jihadistisk anlagte deler av norske, islamistiske miljøer. I opptakene figurerer en 18 år gammel norsk mann, som ble pågrepet på vei ut av landet for og angivelig tilsluttes seg terrorgruppen IS i Syria.

PST har fått medhold for beslaget i to rettsinstanser. I morgen avgjør Høyesterett om de gir de lavere instansene medhold. Rolfsen håper Høyesterett vil fastslå at PST har gått for langt.

– Jeg håper at Høyesteretts kjennelse vil si noe prinsipielt om kildevernet. At den vil være med på å legge noen klare linjer om hvordan man skal operere her i landet. En fri og uavhengig presse er en av bærebjelkene i et fritt demokrati som vårt, sier Rolfsen.

Ifølge Rolfsen vil det motsatte utfallet gjøre det umulig å behandle terrorisme journalistisk.

– Det vil i tilfelle bety at kildevernet ikke gjelder i saker som dreier seg om terrorisme. Da vil tilfanget av de som tør å snakke om dette skrumpe inn. En del av skaden er allerede gjort. For mitt filmprosjekt innebærer det at jeg kanskje ikke vil få formidlet det jeg ønsker. Det er i utgangspunktet et vanskelig tema å få folk i tale om. Nå opplever jeg at mange kilder trekker seg eller forblir tause i redsel for å få politiet på døra.

LES OGSÅ: Vil samle inn penger til Rolfsen.

Prinsipielt viktig

Arne Jensen, generalsekretær i Norsk redaktørforening, håper Høyesteretts kjennelse vil være med på å stadfeste nødvendigheten av kildevern.

– Hvis det går som vi håper, vil kjennelsen stadfeste og styrke kildevernet og vernet av upublisert materiale. Det er svært viktig i vår tid, skal vi kunne drive journalistikk på kontroversielle tema der det er behov for anonymitet. Kildene må vite at vernet er reelt, og at ikke politiet kan trappe opp og beslaglegge konfidensielt materiale.

Et motsatt utfall vil gjøre det vanskelig å drive undersøkende journalistikk.

– Det vil ikke stikke kjepper i hjula for dagligdags journalistikk, men i kontroversielle saker vil vi kunne gå glipp av nødvendig innsikt, sier Jensen.

LES OGSÅ: Filmskaper tapte mot PST i lagmannsretten.

Ikke for journalister

Anine Kierulf, jurist og forsker ved Senter for menneskerettigheter, mener betydningen av kildevernet til tider blir feiltolket.

– Det råder en misforståelse om at kildevernet eksisterer for å verne pressen. At de har behov for å holde sine kilder skjult. Faktisk er det vi som samfunn som har interesse av at pressen kan fungere som en formidlingskanal mellom oss og stemmer vi ellers ikke ville hørt, sier hun.

Utfallet kommer an på den konkrete begrunnelsen til Høyesterett, som blant annet vil vise hvor stor overføringsverdi Rolfsen-saken har til liknende saker.

– Det handler på den ene siden om PST eller andres muligheter til å handle raskt og samle bevis, også i redaksjoner og hos andre som benytter seg av journalistiske metoder. På den andre siden vil Høyesteretts begrunnelse si noe om samfunnets mulighet til å ha et ordskifte om tema som ellers ikke ville komme til overflaten, sier Kierulf.

LES OGSÅ: Ap-utvalg refser PSTs beslag

Kan innebære et skifte

På førstkommende mandag tildeles Rolfsen Ossietzkyprisen, norske PENs pris for fremragende innsats for pressefriheten. Styreleder William Nygaard begrunner tildelingen med Rolfsens tydelige standpunkt for et grunnleggende, demokratisk prinsipp.

– Vi vil prise Rolfsen for at han så raskt inntok et standpunkt som er helt grunnleggende for pressefriheten og vilkårene for å jobbe som kritisk og oppsøkende journalist og filmskaper. Når Rolfsen nå blir belønnet, er det nettopp fordi vi her har et veldig konkret eksempel på hvordan en politimakt bryter et viktig prinsipp. Hvis Høyesterett gir de tidligere rettsinstansene medhold, vil det innebære et stort skifte i norsk offentlighet og vilkårene for å drive kritisk journalistikk, sier Nygaard.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Et spørsmål om metode

Rolfsen er filmskaper, ikke journalist i et etermedium eller en avis. Ifølge generalsekretær i Redaktørforeningen, Arne Jensen, er det ikke forskjell på en bok, en film eller et mer tradisjonelt, journalistisk produkt,

– Det er metoden og innholdet som må være avgjørende for om kildevernet gjelder. Høyesterett fastslo i 1992 i den såkalte Edderkoppsaken – i forbindelse med et frittstående bokprosjekt – at kildevernet gjaldt. Mer eller mindre kunstneriske virkemidler står ikke i veien for at et produkt kan defineres som journalistikk, sier Jensen.

LES OGSÅ: Min tro-intervju med Ulrik Imtiaz Rolfsen

Unntakstilstand

Anine Kierulf mener det i noen helt spesielle tilfeller er mulig å sette kildevernet til side.

– Har du for eksempel gode holdepunkter for å vite at en av Oslos t-banestasjoner skal sprenges i morgen, og den eneste måten du kan avverge det på er ved å hente ut informasjon fra Dagbladet eller Vårt Lands redaksjon, kan det tenkes at kildevernet må vike. Men det er helt avgjørende for en fungerende presse at kildevernet er nesten absolutt, sier hun.

Til tross for samtidas latente terrorfrykt, tror Arne Jensen at Høyesterett vil forstå at kildevernet må beskyttes,

– Jeg håper og tror at Høyesterett har såpass kalde hoder at de ikke lar seg påvirke av hendelser som sammenfaller i tid. De må se kildevernet i et større perspektiv, sier Jensen.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur