Jubileets beste
 innspillinger

Hva skiller nye Sibelius-innspillinger fra de gamle? Flere jubileumsutgaver nå i år gir bud om lettere skydekke.

Tre nye innspillinger av Sibelius gir håp om lettere skydekke, skriver Olav Egil Aune.
Publisert Sist oppdatert

Sibelius' musikk skal for all del ikke muntres opp, den er tonesatt alvor – alvorets skjønnhet. Særlig viser to av feiringens komplette symfoniutgivelser nesten et kammermusikalsk anslag til musikken. De er det finnene John Storgårds og Okko Kamu (tidligere sjef for Oslo Filharmoniske Orkester) som står for.

Ikke spøk.

Okko Kamu har en «skarp», nesten nødtørftig, inngang til Sibelius' univers. Klar og ­tydelig, dynamisk tøff når det kreves, men «avfettet» i den forstand at den aftenrøde romantikken ikke får samme gyldighet som hos andre. Det gjaldt, og gjelder, å «slanke» uten at tonene tappes for eksistensiell kraft. Underveis med Kamu, er det umulig å ikke tenke på den finske «barkebrød­maleren» Akseli Gallen-Kallelas bilder.

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP