Bøker

Joh. 3,16 har ikke alltid vært «Den lille Bibel»

Det er et mysterium hvordan Johannes 3,16 ble 'Den lille Bibel'. Vi prøvde å finne ut av det. Og to ting er sikkert: Martin Luther er langt fra uskyldig. Og ingen skal undervurdere verdien av pugging.

Bilde 1 av 6

Det vakte oppsikt da Vårt Land nylig skrev at biskop Kari Veiteberg ville droppe bibelverset Johannes 3,16 i begravelser. Flere prester mente verset ikke hørte hjemme i starten av en begravelsesseremoni. Andre innvendte at dette var jo det mest kjente verset av alle.

Men hvordan ble det slik?

Det var klart for en aldri så liten jakt: Hadde 'Den lille Bibel' vært der siden tidenes morgen? Eller hadde noen begynt å pugge dette en eller annen gang, også hadde det 'blitt en greie', for å si det enkelt?

Kan vi finne løsningen på mysteriet?

Flere av kildene våre sa helt uavhengig av hverandre at det var et «moderne» drag over det å kalle ett bibelvers for 'Den lille Bibel'. De minnet om at teksten sto i en sammenheng, som del av en lengre samtale mellom Jesus og Nikodemus. Og de manet til forsiktighet. Knut Erling Johansen sa det slik: «Å si at ett vers inneholder hele kristendommen, er et risikoprosjekt».

Så vi starter jakten hos digitalarkivet til Nasjonalbiblioteket. Arkivet har sine begrensninger, men går forholdsvis langt tilbake. Og det eldste treffet fant vi Andagts-Bog for Menigmand av W. A. Wexels i 1826. Her sier Wexels at det er en Dr. Morten Luther (sic) som kalte Joh. 3,16 for «Den lille Bibel».

Å pugge Joh. 3,16 har vært vanlig i skolen gjennom hele 1900-tallet. Brun og Platous  nevner at Luther kalte Joh 3,16 for 'Den lille Bibel'.

Henvisningen til Luther gjentas senere av andre forfattere, ikke mist i et læreverk for skolens kristendomsundervisning, som ble trykket opp i stadig nye opplag utover 1900-tallet.

Og i takt med at arkivet ekspanderer, blir også treffene stadig flere. Etter hvert synes det hevet over enhver tvil at Den lille Bibel er Joh 3,16. Ingen trenger kildehenvisning. Det står ting som: «(…) her er hele Bibelens budskap samlet i ett eneste vers», «Her har vi hele frelsen i ett ord». Eller som Eyvind Skeie og Per A. Nordengen sier det i en bok for konfirmanter: «Hovedinnholdet i Bibelen er sammenfattet i det ene verset som kalles for 'Den lille Bibel'».

Men noe får oss til å stusse: Et annet tidlig treff nevner Salmenes bok som 'Den lille Bibel'. Og i en oppsummering av Pontoppidans forklaring til Luthers katekisme nevnes katekismen som 'Den lille Bibel'. En biografi over Hans Nielsen Hauge gjør dessuten et poeng av at Hauge forsnakker seg. Han kaller katekismen for 'Den store Bibel'.

Liten hjelp å få hos Google – vi må til biblioteket

Kan Wexels ha blandet kortene? Var han upresis da han siterte Luther?

Google kommer til kort. På Wikipedia får vi vite at ordet kalles «Evangelium im Evangelium» på tysk, eller «Gospel in a Nutshell» på engelsk. Men dette er Wikipedia, ikke en fasit.

Roger Jensen og Tarald Rasmussen, som har forsket på Luther i Norge, lover å se på saken, men uten hell. Rasmussen konstaterer til slutt at det finnes en liten mulighet for svar i et par bøker han ikke har for hånden. «Dersom ingen av disse bøkene gir noe napp, vil vel det være et tegn på at utrykket 'Den lille Bibel' om Joh 3,16 ikke har røtter direkte til Luther,» skriver han.

Dagen derpå bærer det til biblioteket på Universitetet i Oslo med munnbind, antibac og ordbøker. Så begynner letingen i lange hyller med bokstav- og tallkoder. Første stopp: «Lutherlexikon» av Kurt Aland. Ingen spor av «Den lille Bibel», men til gjengjeld mange andre gullkorn. Et utmerker seg:

«Spørsmålet 'hvorfor?' er en skadelig tanke og fører til sikker undergang».

Med håp om å løse mysteriet dro vi til biblioteket med munnbind, antibac og ordbøker,

Med munnbind, antibac og ordbøker dro vi på Biblioteket i håp om å løse mysteriet.

En oppdagelse med gullskrift

Men neste tips fra Rasmussen fører til et lite gjennombrudd: Gerhard Ebeling gjør en observasjon i boken Evangelische Evangelienauslegung: Her undersøker han Luthers prekenkomposisjon, og sier en av teknikkene som Luther bruker når han innleder en preken, er å vise til at bibelteksten han skal snakke om, er spesielt kjent eller har teologisk tyngde. Eksemplet som Ebeling nevner er nettopp Joh. 3,16. «Es ist fast der besten Evangelium eins in Anno», sier Luther.

Hvordan skal man oversette dette? Det virker smartest å finne originalteksten. Og innerst i en av de hvite hyllene dukker den opp, i Luthers samlende verker. Her finner vi mange prekener som Luther holdt over tekstpassasjen Joh. 3,16–21.

Luther fulgte tekstrekkene det såkalte romerske leksjonaret. Derfor prekte han over Joh 3,16 på 2. pinsedag.

Luther fulgte det romerske leksjonaret når han preket. Her var og er Joh 3,16-21 fast lesetekst på 2. pinsedag. Foto: Heidi Marie Lindekleiv

Han skriver på en underfundig blanding av tysk og latin, og det går sakte å skumme tekstene. Men heldigvis gjør han som så mange prester - han gjentar seg selv.

Vi finner setningen som Ebeling viste til, men også mer: Joh. 3,16 kalles for «det herligeste evangeliet» i Det nye testamentet. Verset burde være «skrevet med gylne bokstaver i hjertet», og ikke minst burde alle det utenat, skriver Luther. I slutten av en preken fra 1523 oppsummerer han «Du ser det høyeste evangeliet skrevet ned i dette korte evangeliet.»

Slik snakket antikkens forfattere om verset

Om dette ikke er 'Den lille Bibel', er det ikke langt unna. Og selve taleformelen 'Den lille Bibel' kan godt ha opphav hos Luther. Han bruker benevnelsen om Den lille katekisme, og sier i fortalen til skriftet om bibeloversettelsen at Salmenes bok kan kalles for «eine kleine Biblia».

Vi spør Christoph Markschies, en hyggelig tysker som er en av Europas ledende forskere på antikkens kristendom. Han skriver i en melding at uttrykket «Den lille Bibel» støter han første gang på hos Luther. Han sier i tillegg at Joh. 3,16 har fungert som en sammenfatning av Bibelen lenge, men beklager at han ikke har tid til å researche selv. I stedet sender han oss til Biblia Patristica, et verktøy der man kan søke opp bibelvers i tekstene til antikkens kristne forfattere.

Selve taleformelen 'Den lille Bibel' om Johannes 3,16, kan godt ha opphav hos Martin Luther.

Her får vi innblikk i hvordan den tidlige kirke snakket om dette verset.

Et 30-tall av forfatterne nevner det. Til sammen 155 treff, flere av dem doble. Stikkprøver viser at verset hører til i utlegninger over lengre tekstpassasjer fra Johannesevangeliet. Og med forbehold om at dette bare er stikkprøver: Tekstene mangler slike formuleringer som vi fant hos Luther, ord som understreker hvor sentralt og viktig akkurat 3,16 er.

Bernard av Clairvaux som influencer

Vi går deretter til digitalsamlinger med tekster av de store kirkelærerne Augustin og Thomas Aquinas. Heller ikke Augustin ser ut til å være spesielt opptatt av verset. Men på 1200-tallet, hos Thomas, står verset trygt på egne føtter: I sin monumentale Summa gjengir Thomas verset flere ganger, og sier slikt som at dette formulerer inkarnasjonens mysterium.

En sentral skikkelse kan være Bernard av Clairvaux, som levde et århundre før Thomas. Munken og 'kjærlighetsteologen' Bernard var en viktig 'influencer' – ikke minst for Luther, og en enslig sekundærkilde peker på at han skattet Joh 3,16 svært høyt.

Vi lykkes ikke i å finne primærteksten, og det begynner å nærme seg grensen for tidsbruk på prosjektet. Likevel er en saksopplysning viktig:

Luther fant jo ikke på selv på hvilke bibeltekster han prekte over. Han fulgte tekstene som var bestemt for søndagene, det såkalte romerske leksjonaret. Derfor snakket han om dette verset på gjentatte pinsemandager.

En tysk katolsk prest forklarer at leksjonaret har holdt seg stort sett uforandret fra 700-tallet. Det betyr at både i middelalderen, på Luthers tid og i vår egen tid har Joh 3,16-21 vært lest på 2. pinsedag. Tyskeren sier dessuten noe annet: Han er vokst opp som lutheraner, og mener det er helt uvanlig å omtale Joh 3,16 som 'Den lille Bibel' i Tyskland.

Kan dette være noe eget for Danmark-Norge?

Et gatekryss på Tøyen

Dermed er vi tilbake hos Wexels. Hvor hadde han det fra?

Mange tenker på et gatekryss på Tøyen i Oslo når de hører navnet Wexels. På 1800-tallet var han en dansk kjøpmannssønn som kom flyttende til Christiania, og ble prest ved Vor Frelsers kirke. Han ble en viktig formidler av tankene til Grundtvig, og pleide dessuten nær kontakt med Niels Johannes Holm, en prest som skrev salmer, dikt og fortellinger og var en av lederne for Herrnhuterne i Christiania. Herrnhuterne var en vekkelsesbevegelse grunnlagt i Sachsen på 1700-tallet, som fikk stort nedslag i Danmark.

Også danskene bruker uttrykket 'Den lille Bibel' om Joh. 3,16. Kan det være Herrnhuterne som begynte med dette? Eller har den danske statspietismen 'skylden'?

Her må vi kaste inn håndkleet, men du skal ikke se bort fra at det kommer en fortsettelse. Send oss gjerne tips!

Joh 3,16: Et kollektivt prosjekt

Det som er sikkert, er at verset er allemannseie. Det er blitt sunget inn i alle år, kirkemusikere fra Schütz til Bach og Distler, har skrevet musikk over Joh. 3,16. Ikke minst forteller skolebøkene som vi fant i digitalarkivet at verset er blitt pugget gjennom generasjoner. En av dem forteller at det var i 3. klasse at man skulle lære dette verset.

Å pugge Joh. 3,16 har vært vanlig i skolen gjennom hele 1900-tallet. Brun og Platous  nevner at Luther kalte Joh 3,16 for 'Den lille Bibel'.

Fortellingen om Joh. 3,16 er på den måten en fortelling om at et helt samfunn har bestemt seg for å lære seg én bestemt setning.

I dag er rammebetingelsene forandret. Skolen er opptatt av dybdelæring og refleksjon. I kirken understrekes ofte Bibelens litterære kvaliteter, og at tekstene er mer enn en samling enkeltstående mannakorn. Kirken er dessuten langt mer enn 'skriften alene'. Den er et fellesskap som bærer en 2000 år lang tradisjon, en skattekiste av både tekster, musikk og praksiser.

Så hva da med tradisjonen som er nærmere vår egen tid? Er det fortsatt verdifullt å pugge 'fyndord' som Joh. 3,16?

Et forsvar for hjertelæring

Britene kaller det å lære noe utenat, for å lære det 'by heart'. Og ofte skjer det umerkelig. Vi hører noe på radioen, og det fester seg. I lys av dette, er det kanskje ikke så dumt å gjøre en innsats: Hva vil vi helst huske den dagen vi sitter på gamlehjemmet: Joh. 3,16 eller den siste låta til Astrid S?

Eller noe helt annet?

I vår tid kan det også være andre ting som fortjener beskrivelsen 'Den lille Bibel'. Hva har i så fall en slik verdi at det fortjener at man skriver det med gullskrift i hjertet?

Utfordringen er herved gitt.

LES MER:

Derfor reagerer prester på 'Den lille Bibel' i begravelsesliturgien

Uten Augustin ville vi neppe hatt noen reformasjon

Les om Thomas Aquinas i vår serie om kristne tenkere

---

Johannes 3,16

  • Joh. 3,16 er et vers i Johannesevangeliet i Det nye testamentet i Bibelen.
  • Verset blir også kalt 'Den lille Bibel', fordi det oppsummerer sentrale tanker i kristendommen.
  • Teksten går slik:
  • «For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.»

---

Les mer om mer disse temaene:

Heidi Marie Lindekleiv

Heidi Marie Lindekleiv

Heidi Marie Lindekleiv er journalist i kulturavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Bøker