Jerusalems døtre hever stemmen

Jerusalems døtre består av jenter som studerer ved Edward Said National Conservatory of Music i Øst-Jerusalem.

Suhail Khoury startet jente­koret i 2013, etter å ha møtt ­mange talentfulle jenter som hadde få muligheter til å ­uttrykke seg musikalsk.

– Jeg ville gi stemmekraft til de palestinske jentene, slik at de også kan få uttrykke seg gjennom sang og musikk. I den ­arabiske verden er et kor bestående av bare jenter unikt.

LES MER: Truer musikalsk jungellov

Unikt

Nå er koret i Oslo, i ­anledning en plateutgivelse på Kirkelig Kulturverksted. Gjennom korarbeidet forsøker de å bryte musikalske grenser.

– Det ligner ikke på noe du har hørt før. Flerstemt sang av kvinne­røster er noe nytt i vår ­verden. Det som finnes av korsang er unisont og manns­dominert. Essensen i det vi fremfører er basert på våre egne ­melodier og musikalske arv. Men vi kombinerer det med å ­utforske den vestlige musikktradisjonen – og tilføyer elementer derfra, uten å kopiere. Resultatet blir et ganske unikt uttrykk, sier ­dirigent Suhail Khoury.

Reem Sharif og Aida Qunbar beskriver kormiljøet som sin ­andre familie. Jentene gleder seg over å lansere sin første plate, de har vært på flere turneer og fått pris i en korkonkurranse i 
Dubai.

– Vi begynte med ingenting, nå har vi muligheten til å nå ut til mange mennesker. Vi vil presentere vår kultur, og fortelle om de hindringene palestinske ­kvinner møter, på mange plan, sier Reem Sharif som vil utdanne seg til musikkpedagog.

LES MER: Grand Prix-boikott av Jerusalem

Talentutvikling

Aida Qunbar gleder seg over å kunne utvikle seg innen musikk.

– Jeg får bruke mitt ­talent til å formidle musikalske ­opplevelser, og det er også ­viktig å fortelle verden om vår ­situasjon, sier hun.

Jentenes store håp er en fredfull fremtid i den hellige byen.

– Vår ambisjon er å bidra til økt frihet, som vil være grunnlag for en fredelig løsning. Og det betyr mye å kjenne at vi blir lyttet til, sier de to korsangerne.

Kirkelig Kulturverksted står bak prosjektet.

– Vi vil synliggjøre menneskene som lider under den vedvarende konflikten i den ­hellige byen. Det er en grell kontrast mellom det aktuelle konfliktnivået og byen som Bibelen ­beskriver som «fredens mor», sier produsent Erik Hillestad.

– De tre store verdens­religionene har alle et kjært forhold til denne byen, det nye Jerusalem er en metafor for ­himmelen for mange troende. Men nå foregår det en systematisk overtagelse av palestinsk ­eiendom som setter en hel folke­gruppe under press. Og i debatten om byens fremtid, opptrer ikke alle politiske ledere i tråd med føringene fra FN og folkeretten, sier han.

LES MER: Avslører musikalske hemmeligheter

Brobygging

Nå håper Hillestad at visjonen om en fredens by skal komme til orde gjennom jentenes sang. På den nye CDen finnes også noen kutt der de ­synger sammen med amerikanske Princeton Girlchoir, og Det Norske Jentekor.

– Som en musikalsk bro­bygging mellom Palestina og USA – via Norge.

– Dette kan bli oppfattet som et partsinnlegg i en langvarig og betent konflikt?

– Det er riktig, særlig opp mot dem som gjennom en still­tiende aksept støtter for­drivelsen av ­palestinerne i Øst-­Jerusalem. Men jentene synger først og fremst om sine ­drømmer og ­visjoner. Og jeg tror det er bredt gehør for å ytre seg for at ­Jerusalem må bli en by der alle religioner kan leve i ­fredelig sameksistens, sier Hille-
stad.

Kulturutveksling

– En del ­kulturelle prosjekter har ­inkludert både jøder og ­palestinere?

– Jeg tror ikke det ville vært mulig i dette tilfellet. Koret er sammensatt av både kristne og muslimer, men for de fleste ­palestinere ville en slik sammensetning være et signal om normalisering som de ikke kan stå for. For dem er konfliktsituasjonen så påtrengende, at det ville være like utenkelig som om man skulle hatt en norsk-tysk kulturutveksling under 2. verdenskrig, sier han.

Hillestad har skrevet ny tekst til «The Holy City», som J­erusalems døtre synger i duett med ­Princeton Girlchoir.

– Jentene synger med mye trøkk og energi – om et fredfullt håp for byen sin, sier han.