Jentene inntar Baroniet

De er to av de unge norske strykerne som er valgt ut til den første kammermusikkfestivalen på Baroniet i Rosendal.

– Det er klart det er en stor ære å bli spurt om å være med her, istemmer de og forteller at de blir tatt i mot som baronesser – som seg hør og bør i Norges eneste baroni.

LES MER: Leif Ove Andsnes' drømmearena

Kvinneprofil

Leif Ove Andsnes har valgt å satse norsk – og på jenter. Åtte av artistprofilene i Rosendal er kvinner, mot fem menn. Han er bevisst på at de mange unge, norske musikerne må gis plass på våre egne arenaer. Og det kan han gjøre uten å fire på kvalitetskravene. Både Frida Fredrikke Waaler Wærvågen på cello og Guro Kleven Hagen på fiolin er godt etablerte som solister og kammermusikere. Fra samme generasjon stiller også Vilde Frang, og bratsjist Eivind Holtsmark Ringstad er hanen i kurven, og aller yngst.

Kjønnssammensetningen har de ikke tenkt over.

– Det er kanskje fint at det bare er blitt slik, uten at noen har stresset for å rekruttere jenter. Men når vi tenker over det er det jo hyggelig at vi er blitt så mange jenter, er de enige i.

De tilhører en generasjon der det er blitt lov å være flink, og der de har fått god oppfølging.

– Barratt-Due-miljøet har vært helt avgjørende. Den brede opplæringen vi har fått der har brakt oss dit vi er i dag. Ikke minst er viktig at du i ung alder kommer inn i et miljø der du møter jevnaldrende som deler lidenskapen for denne musikken. På skolen er det lettere å bli betraktet som outsider, sier Frida Fredrikke.

LES OGSÅ: Her blir det skrevet norsk musikkhistorie

Musisering

Det de verdsetter høyest er møte og samspill med så mange gode musikere.

– Kammermusikk er livslang læring, sier Guro Kleven Hagen.

– Å musisere slik tvinger deg ut av din egen verden, og fører til en slags oppvåkning, sier Frida.

– Kammermusikk har flat struktur, alle blir likeverdige og er en like viktig del av en helhet. Det er kanskje noe av det fineste med denne formen, sier Guro.

– Det er klart det er hyggelig å bli oppringt av Leif Ove Andsnes om å være med på starten i Rosendal. Men vi tilhører også en generasjon som ikke sitter og venter på henvendelser fra festivaler. Vi skaper våre egne arenaer og er veldig bevisste på utviklingspotensialet som ligger i samspill og det å lytte til hverandre – for å oppnå et helhetlig resultat, sier de.

Frida Fredrikke gleder seg over å være en av festivalens tre kvinnelige cellister.

– Jeg spiller i Allegria, som er et nytt orkester med bare unge musikere – og der er det også sterk jentedominans, registrerer hun.

LES OGSÅ: Fotball og kammermusikk har dette til felles

Samtidsmusikk

På åpningskonserten spilte Guro Arne Nordheims Partita for Paul – musikk til fem bilder av Paul Klee.

– Det er flott at samtidsmusikken tas med og at publikum får utfordringer gjennom nye uttrykk, sier hun.

Begge to spiller i John Harbisons verk, 19. november 1828, som er hans nokså mørke refleksjoner rundt Schuberts dødsdag.

– Det peker også videre mot den magiske verdenen Schubert etterlot seg, sier Guro.

– Det er hallusinerende og ganske rått – men både stygt og fint, mener Frida.

Det skal de spille sammen med Eivind Holtsmark Ringstad og Leif Ove Andsnes.

– Hvordan er det å innstudere musikk sammen med «sjefen» – er han streng og pirkete?

– Vi er alle pirkete, i slike sammenhenger møter man ikke uforberedt, sier Guro.

– Leif Ove er ikke bare en utrolig dyktig musiker, som vi begge har sett opp til. Han er også et godt menneske, med respekt for sine medmusikere. Han har mye å lære bort, og er lett å komme på talefot med gjennom musikken, understreker de.