Kultur

– Jeg visste hvor viktig dette var for far

Rett før faren døde i 2009, lovte sønnen Kristian Giil å gi ut boken hans. Resten av familien visste ikke noe om det før boken var ferdig.

Hvordan er det å forvalte en ­litterær arv – der du selv blir ­medforfatter. Kirstian Giil?

– Min far døde etter et kort sykdomsforløp i 2009, og på dødsleiet ga jeg ham et løfte om å få boken utgitt. Det var en oppgave med mange odds i mot, og ærefrykten var stor. Min far var et helt ukjent forfatternavn, jeg er systemutvikler og manglet litterær bakgrunn – og hadde ingen kontakter i forlagsbransjen. Men jeg hadde et manus som jeg skjønte hadde litterære kvaliteter, og jeg visste hvor viktig det var for min far å få livsverket realisert mellom to permer.

LES OGSÅ: Ousland koker suppe på småbarn

– Manuset var så godt som ferdig. Jobben min ble først og fremst å få et forlagsmenneske til å fatte interesse. Gleden, var stor da Leif Høghaug ringte og fortalte at Bokvennen ville utgi boken.

Våget ikke fortelle om det

– Jeg hadde ikke våget å fortelle min mor og søster noe om prosessen underveis. De visste ikke noe før de fikk den ferdige boken i hendene rett før jul. Det var en stor dag for oss alle. Ikke minst følte jeg en enorm lettelse over å ha innfridd det ganske ambisiøse løftet jeg ga til min far.

«En sjømann blant filosofer»

– Han dro til sjøs som 15-åring, gikk gradene og ble styrmann. Senere gikk han i land og ble skipsmegler, og studerte også kunsthistorie på sine eldre dager.

– Hovedpersonen i boken, Arit, sier om seg selv at han er «en sjømann blant filosofer, og en filosof blant sjømenn». Det har han nok til felles med min far, som var sterkt opptatt av antikkens tanke- og væremåte.

LES OGSÅ: – Prestene må gjette seg fram til avdødes tro

– Arit er sjømann i Hellas, et par hundre år før vår tidsregning. Han lever i en tid der den gamle gudelæren blir konfrontert med vitenskapelige beregninger. Spenningene mellom tro og viten kom sterkt til uttrykk. Arit var en mann forut for sin tid, han levde i en verden preget av nye tanker om filosofi, kunst, navigasjon og skipsfart. Han var inne på beregninger som forsøkte å avdekke gåten om lengdegraden, noe det skulle ta nesten to tusen år før man klarte å beregne.

En kjærlighetshistorie

– Min fars kongstanke var å levendegjøre den ­antikke tidsalderen og presentere tenkesettene på en måte som kan være givende for dagens mennesker, ikke minst den yngre generasjon.

– Romanen om Arit drøfter de store spørsmålene rundt kunst, vitenskap og filosofi. Og den inneholder også en kjærlighetshistorie, som seg hør og bør. Arit drar ut på en dramatisk reise vestover mot Karthago der han får etterprøve de vitenskapelige beregningene han har lært seg å bruke.

– Boken beveger seg gjennom en spennende tidsepoke, der tro og religion stadig kolliderer med nye tanker og oppdagelser. Slik sett er det også en parallell til vår tid med store folkeforflytninger og brytninger mellom forskjellige kulturer og religioner.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur