Kultur

– Jeg tror ikke jeg er noen overfølsom person, men har du ikke sårbarhet så...

... vis meg en poet som ikke har en viss sårbarhet i seg, så skal jeg vise deg en mekaniker, sier Jan Ove Ulstein.

– Jan Ove Ulstein, nå ute med diktsamlingen Overlys Underlys – du er kristen og forfatter, hvorfor liker du ikke å bli kalt «kristen 
forfatter»?

– Det kan jeg svare deg på, det er fordi du som «kristen forfatter» blir «stemplet ut». Jeg er mer ved den franske filosofen og dramatikeren Gabriel Marcel, som sier «vær en kristen og utøv din kunst». Og Alfred Hauge sa at hvis jeg skriver en dårlig bok, er det ikke fordi jeg er kristen, men fordi jeg er en dårlig forfatter. I 20-årsalderen avlyste jeg tvangstanken at du må skrive om Gud i hvert dikt for at det skal være legitimt. Jeg håper jo at folk kan gi katten i hva slags livssyn som ligger bak, litteraturen må være et friområde hvor en kan krysse grensene og gå på visitt til hverandre. Jeg prøver å gjøre det selv. Og når jeg går inn i de andres verden, så forutsetter jeg at de andre er like nysgjerrige på meg som jeg er nysgjerrig på dem. Og når noen interesserer seg for meg, er det naturlig å håpe på at de får med seg den biten som er kristen. Jeg er teolog, men jeg skriver ikke teologi på vers. Nå skal det sies, dette med «utstøting» fordi en har en har en kristen forankring – det har endret seg, siden 90-tallet finner vi faktisk ikke så mye av det. Veldig mange forfattere er troende, men de blir ikke utstøtt av den grunn. Så der har faktisk sekulariseringen gjort sitt.

– En personlig opplevelse: Du opplevde plutselig at denne veggen falt?

– Den kan jeg fortelle. Poetene Øyvind Berg og Thor Sørheim - som var medlemmer av forfatterforeningens litterære råd og måtte lese alt – hadde sittet sammen på Hamar og lest høstens poesi, komplett, det var i 1993, jeg hadde gitt ut samlingen Lågsong. De holdt den for å være en av de to beste det året. Så leser jeg altså tidsskriftet Lyrikkvennen hvor Øyvind Berg i en samtale med tidsskriftets redaktør Hans Fredrik Dahl, sier det nesten slik: «Ulstein er riktignok en kristen lyriker og jeg venter ingen ting fra den kanten. Men dette er en nydelig, rå, rett på sak bok». Og Øyvind Berg er en råtass, som du vet. Men altså, denne boka rev vekk hans fordommer. Dette er interessant.

– Vårt Land slaktet boken. Men gratulerer med god anmeldelse for Overlys Underlys i Vårt Land for to dager siden. Betyr det noe?

– Det er klart det betyr noe. Det er godt å få bekreftet at en når ut og at det betyr noe, for noen. Og det er fint å få en anmeldelse fra en kritiker som har lest den samme boka som forfatteren faktisk har skrevet – slik er det ikke, alltid. Å være poet er en ensom ting. Du må uansett være den du er og stå for det du gjør. Samtidig er du følsom for det du har skrevet. Jeg tror ikke jeg er noen overfølsom person, men har du ikke sårbarhet så ... vis meg en poet som ikke har en viss sårbarhet i seg, så skal jeg vise deg en mekaniker.

– Det er mye takknemmelighet i diktene. Slik kjennes det?

– Det er kjekt å høre. Ja, det er nok en lys Ulstein, dette - det finnes mørke nok bøker tidligere. Men kjemper du i Getsemane, kan det hende det blir en og annen oppstandelse. Jeg bryr meg på ingen måte om å slukke lyset for noen, det er ikke det jeg gjør, selv når jeg skriver om mørket, så gjør jeg ikke det. Men her er lyset tema. De tre første diktene i samlingen er egentlig skrevet til bilder av maleren Lars Hertervig, lysets «dikter». Når du ser på Hertervigs bilder - landskapet, det konkrete, det blir magisk, det lyser av det. Og det kommer av denne penselen som «ser», det er Hertervig, og det er Gud. Det er en gave til oss, det er det bare å ta i mot og si takk. Kanskje kan et og annet dikt i samlingen på et eller annet vis bidra som takk for overlyset i bildene. Vi får alle være lysprodusenter, så godt vi kan.

– Sitat fra samlingen:

du er synet

som lyfter

deg sjølv

etter blikket

du er meir

Hvis dette diktet kan leses inn i vår tid, hva vil du si da?

– Ja, hvis det var så vel at det var det. Det er et motiv som går igjen hos meg, dette – jeg hadde nær sagt en slags kosmisk trass. Å løfte seg selv etter håret er vel det vanlige uttrykket. Men, altså, synet ser – du ser at du har en visjon, du har et blikk og du løfter deg etter blikket.

– Det er flott. Noe kan simpelthen gå opp for oss. Kanskje skulle vi henge det på kjøleskapdøra - ikke som et minne om noe vi har reist ifra, slik mye av det som henger der er. Men et «program», for å si det upoetisk?

– Jeg vet ikke, jeg kan ikke si det på en annen måte, dette er den beste måten å si det på.

– Hvordan skal vi oppføre oss her på jorden?

– Jeg skulle gjerne si med kritisk velvilje. Men det blir for negativt. Jeg mener at vi må oppføre oss, slik jeg vel også uttrykker det i den andre sekvensen i boka, sånn at vi viser at «den andre» er mer, at det ikke er du som er best – ikke det presset – men du er den du er, og du er den du skal bli. Du er mer, det er noe der ... dyrke gleden med å få andre «opp i lufta», det tror jeg kan være en god hobby. Det er god plass «i lufta».

– Overlys Underlys – modernistiske dikt, som i sitt vesen ligger langt fra hjerte/smerte. Det er dikt som arbeider mellom linjene, det ligger i mellomrommene. De som absolutt vil ha hjerte/smerte vil få seg en mild motstand her. Hva er galt med hjerte/smerte?

– Den svenske dikteren Ylva Eggehorn sa at hjerte/smerte nok vil rime i noen hundre år til. Jeg har ikke noe i mot hjerte/smerte. Men jeg er imot klisjeene.

– Hva er da en klisjé? – for å omskrive Davidssalmen.

– Klisjé er en sannhet som blir gjentatt for ofte, sånn at en ikke ser sannheten i den. Det må poesien unngå. I 1981 ga vi ut plata Ta harpå di, stem strenganje på Kirkelig Kulturverksted – jeg skrev tekstene, Henning Sommero lagde melodiene og Arnfinn Haram sang Kong David. Det var David som feiret 3000-årsdagen sin som juksefiskar på Sunnmøre – det er David den som trøster Saul, som er langt nede: «Ka er det for ei vonde ånd/ so' græve inst i hjertet hass» . Her har jeg skrevet åtte strofer hvor hjerte finnes i hver eneste strofe. Ikke en eneste av dem er klisjé, vil jeg påstå. Men det er gjenkjennelig. Og det er gjort med vilje. Så det går an å bruke «hjerte». Smerte er et tommere ord. Da vil jeg heller si hva smerten er, smerten har mange navn.

– Når møtte du ditt første dikt?

- Det var nok på folkeskolen. I sjuende klasse hadde jeg en lærer, som var «verdenskjent» på Sunnmøre, Johan H. Grimstad - han skrev diktsamlinger, han var komponist, dirigent, sanger, han var nesten en helgen på Hareid. Han hadde jeg, og vi var nødt til å lese opp dikt fra lærebøkene. Det begynte der. Etter hvert leste jeg mye. Men så oppdaget jeg Arnold Eidslott, diktet «I natten» fra debutsamlingen Vinden taler til den døve. Det var skjellsettende:

Jeg er ny på kloden.

Alt var nytt ved min ankomst.

I stillhet vil jeg gå ut og erobre.

Det er ikke de gamles visdom jeg leter etter.

Jeg er naken og alene i rummet.

Brenner bøker og taler med Gud.

Min panne løfter seg mot Saturn som lyser.

Jeg hilser det sitrende firmamentet med glade rop.

For jeg er ny på kloden i natt.

Brenner bøker og taler med Gud.

Han ber meg gjøre store ting.

Tegne nye kart over kosmos.

Spinne udødelige dikt av månestråler.

Han er vanvittig, vår store Far!

Men jeg vil være Ham trofast og lydig.

Legg ut, min sjel!

Svøm gjennom den nattblå luft mot Castor!

Jeg vil tegne himmelkart og spinne dikt av månestråler.

Du får gåsehud av en slik fantasi og 
bilderikdom.

Les flere intervjuer i serien Mens vi tror:

Anne Anita Lillebø: – Hva ­ville skje om vi bare slappet av og ­tenkte at nå er det gått enda en dag

Hans Jacob Kinge: – Nå er de jo på banen, hele hurven, alle har sin egen atombombe, Trump og hele styret ...

Linda Andernach Johannesen: – Sekulariseringen? Jeg tenker at der skal vi som kristne ta på oss vår del av skylda.

Alf B. Oftestad: «Jeg pleier å si: Din neste er den som krysser dine planer»

Håvard Svendsrud: «Jeg var jo ikke den første som spilte trekkspill til gudstjeneste»

Helge Hognestad: «For meg handler kristendom om å kunne overgi seg til det dypeste i seg selv»

Karl Gervin: «Jeg mener vi skulle være mer frimodige i å la ord komme til kort»

Elisabeth Holte: «Jeg tror man misforstår når man tror at de unge vil ha det lett og rytmisk»

Jostein Bjørndal: «Jeg tenker at arkitekten skal hegne om det hellige»

Anne Kristin Aasmundtveit: «Det er ikke for Guds skyld vi ber, det er for vår skyld»

Hans Johan Sagrusten: «Jeg tenker at det kan være en Guds hånd med i alt dette...»

Les mer om mer disse temaene:

Olav Egil Aune

Olav Egil Aune

Olav Egil Aune har vært ansatt i Vårt Land i en årrekke, blant annet som kulturredaktør. Han er nå tilknyttet redaksjonen som kommentator og anmelder.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur