Film

– Jeg ser Solan-er på tv hver dag

Kari Ann Grønsund mener det er mange i Norge som ligner på Solan Gundersen.

– I Herfra til Flåklypa tar din rollefigur, Solan ­Gundersen, en stor risiko. Men det gjør vel dere som har laget filmen også, 
Kari Ann Grønsund?

– Hva mener du?

– Midt i julen, nostalgiens høytid, slipper dere en ny versjon av noen av Norges mest folkekjære figurer. Er det ikke farlig å tulle med folks barndomsminner?

– Nei. Vi har gjort hele filmen på alvdøl, det er vel den store forskjellen. Ellers er det Aukrusts univers og tegninger. Vi er ikke så fjerne fra det som er laget før, og jeg tror den lille kråka mi har blitt godt mottatt.

LES ANMELDELSE AV FILMEN: Underholdende rivalisering

Verdensmester

– Hva slags forhold har du til det du kaller den lille kråka di?

– Jeg har et kjempegodt forhold til kråka mi... Det var en kjempestor lykke å få den rollen, å få krype bak fjærene til den kvikke, oppesen verdensmesteren, som kanskje ikke er så verdensmester på bunnen.

- Har du tatt ham med deg i ­livet? Ut av studioet?

- Hvis jeg føler meg utrygg, kan jeg late som om jeg er Solan og bare tenke at jeg er verdensmester. Han er et godt skjold å ha.

- «Dra meg baklengs inn...»

- Hysj! Det er ikke lov til å si!

- Hæ?! Hvorfor ikke?

- Det er et uttrykk Caprino eier. Det er ikke Aukrust sitt, så det bruker vi ikke i filmen. Det er litt touchy. Nå sier jeg «kakk meg i egget» og «dra meg langsomt ut på forsida».

LES OGSÅ: Dette er årets julefilmer på kino

Mange kvikkaser

- Hvorfor har figurene blitt ­folkeeie?

- Jeg tror de representerer den norske folkesjela. Vi kjenner oss igjen i dem, vi har møtt dem og sett dem.

- Hvor ser vi Solan i det norske samfunnet?

- Det er mange kvikkaser. Mange verdensmestere. Du møter dem ofte og ser dem på TV hver dag.

Om du skulle dele ut en Solan-pris til årets kvikkas. Hvem er først på lista?

- Per Sandberg, kanskje?

– Hva er vår tids tabu?

– Flere psykisk utviklingshemmede har uttrykt at de også har behov for, og krav på, et seksualliv. De er tøffe som tør å gå ut og si noe om sine behov, men så blir det helt tyst i den andre enden.

– Hva gjør deg sint?

– Folk som ikke behandler de som lever på gata med respekt. Da kan jeg nesten bli voldelig. Jeg har lyst til å kline dem opp til veggen og riste dem skikkelig.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Film