– Jeg er en brobygger mellom ulike raser og kulturer

Det ble stille i forsamlingen på 3.000 da 52-åringen på scenen fortalte hvordan hun, mannen hennes og den to år yngre broren hadde grått sammen etter frifinnelsen. Ektemannen hennes vokste selv opp på gata i Kansas. Lyndas søster døde av aids da hun var 36 år. En annen søster hadde fått to barn da hun var 14 år. For Lynda Randle handler hennes største hit, «God On The Mountain», først og fremst om neste linje i refrenget; at Gud er med oss i dalen også, når vi er lengst nede.

LES MER: Her er anmeldelsen av årets Skjærgårdssang

– Jeg gjorde ikke like mye opprør mot foreldrene og menig­heten vår som søsknene mine, men jeg slet minst like mye inni meg; med å forstå meg selv. Det kunne fort gått veldig galt, derfor takker jeg Gud for at han reddet meg, og at Han fremdeles er hos meg når jeg ligger våken om natta og har det vondt. Troen gjør ikke livet lett, den handler om nåde, tilgivelse, og føle seg ­elsket uansett, sier Lynda Randle­ etter lørdagens ­konsert.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Ber for Bobby Brown

Hun er blitt sammenlignet med Whitney Houston, før rusmisbruket gradvis tok livet av sistnevnte. Lynda Randle kjenner godt Whitneys mor, Cissy, som i yngre år koret for Elvis og Mahalia Jackson.

– Cissy og jeg har sunget og jobbet en del sammen. Jeg hadde ikke samme kontakt med Whitney, men det gikk veldig inn på meg da jeg så hvordan hun forfalt og døde. Da også datteren Bobbi Kristina døde slik hun gjorde, var det bare tragisk. Nå ber jeg for Bobby Brown, ektemannen og faren som sitter igjen. Mannen flere gir skylden for rusmisbruket som ødela familien, men hvem har vel rett til å dømme, når ikke Jesus fordømte noen?

Slik Lynda Randle nå fortsetter å støtte eldstebroren som til sammen har vært fengslet i 16 år, har hun alltid også stilt opp for yngstebroren Michael. ­Etter at sistnevnte gjorde suksess med gruppa D.C. Talk, og senere­ Newsboys, har han ved flere ­anledninger gitt Lynda æren.

– Det viktigste er at han har et godt liv, og får brukt talentet sitt i Herrens tjeneste. Selv har jeg heller aldri sett på meg selv som noen stjerne, faktisk synes jeg ikke at jeg synger spesielt bra. Jeg er et vanlig, syndig menneske som trenger Guds tilgivelse hver eneste dag. Kan Gud bruke meg, kan han bruke alle. Likevel er jeg god nok, dét er det viktigste vi kan fortelle mennesker i dag.

LES MER: Vårt Land- journalist fikk Fyrlyspriser

Tolleranse

Lynda Randle vokste opp i en farget menighet med svart gospel. Hyllestplata til forbildet Mahalia Jackson, ga henne en Dove Award. En annen viktig inspirasjoskilde var Andrae Crouch, som hun lørdag hyllet med låten «My Tribute». Gjennom karrieren har hun også sunget under kampanjer for ­Billy Graham, og de siste 13 årene har hun vært en støttespiller på Bill Gaithers suksessfulle Homecoming-konserter. Få fargede artister har jobbet så konsekvent på tvers av musikalske og kulturelle skiller.

– Jeg er først og fremst en brobygger mellom ulike raser, kulturer og musikksjangere. Jeg synger southern gospel og mer tradisjonell gospel, salmer, ­country og pop, fordi jeg liker det og fordi Gud kan bruke det alt sammen.

For Lynda Randle er Andrae Crouch et forbilledlig eksempel på toleranse og fordomsfrihet.

– Han benyttet seg tidlig av hvite musikere, noe han som farget var nokså alene om. Han brukte også sin musikalske gave utenfor kristne miljøer. For meg er det også helt naturlig å samarbeide med verdslige artister som Gladis Knight, eller åpne store idrettsarrangementer i USA. Vi kan ikke begrense Gud ved å ­begrense oss selv.