Jan Jakob Tønseth er død

Jan Jakob Tønseth har vært kreftsyk siden 2012, og skrev om sykdommen i Muntre dødsdikt og andre dikt som kom ut i 2015.

Tønseth debuterte med diktsamlingen Kimærer som 24-åring, i 1971. Hans romantrilogi om ekskommunisten Hilmar Iversen står som ett av hans hovedverk, og novellesamlingen Von Aschenbachs fristelse ble nominert til Nordisk Råds litteraturpris.

Alternativ stemme

Forfatter Dag Solstad har mistet en nær venn og litterær inspirator.

– Vi har vært venner i snart 40 år. På 70-tallet var Jan Jakob en alternativ stemme midt i den politisk pregede litteraturen. Han elsket å bruke de klassiske mønstrene, som han behersket til fulle. Han var aldri høyrøstet, men hadde en særpreget forfatterstemme som ga oss noe av det fineste i samtidslitteraturen, sier Solstad.

Solstad setter Tønseth aller høyest som lyriker.

– Men han var også en utmerket prosaist, og romanene fikk også mye fortjent oppmerksomhet. Han var klok og belest og brukte stadig bibelreferanser. Det var alltid interessant og morsomt å være sammen med Jan Jakob, vi var på bølgelengde på mange plan. Selv om han var stillfarende, og aldri markerte seg politisk, hadde han klare meninger og var alltid verdt å lytte til, sier Solstad.

LES MER: Den lågmælte skrivekunstnar

Maraton

– Jan Jakob Tønseth var poetenes poet, sier Andreas Hompland. Han engasjerte Tønseth som lyrikkanmelder i Dagbladet på 80-tallet, i konkurranse med Lars Saabye Christensen.

– Jan hadde nemlig løpt maraton, det avgjorde. Utholdenheten preget ham også som dikter, hele hans forfatterskap kan beskrives som et poetisk maratonløp.

Hompland har vært nabo og venn med Tønseth i 30 år.

– Mange gode minner toppes kanskje av at jeg ble innkalt til den høytidelige åpningen av kofferten til hans bestefar, prost Kristen Skjeseth, som ble gjenfunnet. Den viste seg å inneholde hundrevis av prekener, som ble arven som la grunnlag for romanen Prosten, en av hans mest leste bøker.

Hompland tror Muntre dødsdikt er noe av det som vil bli stående i Tønseths forfatterskap.

– Vondt, vakkert og vittig er stikkord. Jan Jakob var stillfarende og underfundig. Den formuleringsmessige snerten var der alltid, selv om du noen ganger måtte tenke deg om før du fant den, sier Hompland.

Lærd

Eva Grøner i Cappelen Damm har vært hans redaktør de siste årene.

– Jan Jakob Tønseth hadde en kjærlighet til de klassiske formene, og brukte bevisst en arkaiserende stil. Hele forfatterskapet hans er fullt av lærde allusjoner og referanser til Bibelens fortellinger. Fordi han skrev så stilistisk elegant og om vesentlige ting, har han opplevd en stadig økende litterær anseelse.

– Han prøvde vel aldri å treffe tidsånden, men var en stor humorist, selv i en tragisk kontekst, som hans Muntre dødsdikt er et godt eksempel på. Han var en beskjeden mann, men hans litterære finesse gjør at han står sterkt i norsk samtidslitteratur, sier Eva Grøner.

Hun forteller at forlaget sitter på en del nytt materiale fra Tønseth, som vil bli vurdert for utgivelse.