Intellektuelle helter

De totalitære trekkene vi kjenner fra nazisme, fascisme og stalinisme, er ikke bare historie. Etnisk rensing, autoritære regimer og ekstremisme er på den dagsaktuelle agendaen. Det handler om makthavere og politikere, men også om medløpere og folkelig begeistring.

At folk rives med og blir aktive eller passive støttespillere til totalitære og autoritære regimer, er både forståelig og beklagelig. Men gitt at så mange av oss ikke evner å løfte blikket ut over tidens dominerende doktriner, blir et annet spørsmål desto viktigere: Hva er det med de som likevel evner å yte motstand når det totalitære lokker?

LES OGSÅ: – Vi er i ferd med å miste hodet i vårt forsøk på å beskytte norske verdier

Stå imot

Antologien Demokratisk beredskap tar for seg dette spørsmålet, men med et bestemt perspektiv som kommer fram i undertittelen: Intellektuell motstand mot totalitære fristelser. Man skulle jo tro at intellektuelle – de med en særlig evne, innsikt og kompetanse – har ressurser i seg til å yte nettopp slik motstand når demokratiet og menneskerettighetene kjemper i motvind. Dessverre viser det seg at historien om de intellektuelle og det totalitære ikke er så enkel. Noen blir støttespillere og produsenter av totalitær ideologi. Andre kjemper imot.

Demokratisk beredskap består av fjorten bidrag skrevet av historikere, statsvitere, forfattere og journalister. Med noen unntak tar de for seg eksempler fra forrige århundre, i form av enkeltpersoner eller grupper som har talt og kjempet mot mørke ideologier, meningskontroll og undertrykkelse.

Heltene

Boka er på sitt beste når den beskriver enkeltmenneskene. Vi blir presentert for personer som kanskje er kjent, men får et mer nyansert bilde av dem. Dette er menn – for det dreier seg stort sett om menn – som har tvilt, endret oppfatning, tatt modige standpunkter, men også vært elitistiske, arrogante og dogmatiske på samme tid. Drøftingen av C.J. Hambro som en borgerlig antiautoritær, Arnulf Øverlands forhold til atombomben og franske Raymond Arons reise fra venstresiden til den liberale høyresiden, er både opplysende og interessant.

LES OGSÅ: – Vi må lese Agnar Mykle med nytt blikk

Vi blir også kjent med helter vår tid synes å ha glemt, men som fortsatt fortjener oppmerksomhet. Det gjelder den tyske sosialisten Karl Kautsky og den frittalende svensken Herbert Tingsten. I tillegg er det gode bidrag om grupper av intellektuelle som har ytt motstand mot totalitære maktovergrep – ikke minst drøftingen av den tyske bekjennelseskirken og kapittelet om intellektuelles bidrag til den polske solidaritetsbevegelsen på 1980-tallet. Kapittelet om omkostningene ved meningers mot i deler av det muslimske miljøet blir en viktig aktualisering av bokas tematikk.

LES OGSÅ: – Jeg kommer ikke med lettvinte løsninger, sier Hege Storhaug

Gjenfortelle

Boka er imidlertid langt svakere når det gjelder den sammenfattende drøftingen. Innledningsvis får vi en redegjørelse av hva som menes med ‘de intellektuelle’ – altså hva og hvem begrepet viser til. En tilsvarende diskusjon av ‘det totalitære’ er det ikke like lett å finne fram til, selv om den dukker opp på ulike steder. Dermed blir dette noe stykkevis og delt, og tidvis en øvelse i nyanseringer og presiseringer av primært teoretisk interesse.

De lærde blant oss er ikke nødvendigvis våre skarpeste, klokeste eller modigste. Men det finnes noen intellektuelle som evner å se klart, vurdere kritisk og å tale med kraft og integritet. Fortellingene om disse må vi å ta vare på, ta fram igjen og høre på nytt. Demokratisk beredskap gir oss noen av dem.

Anmeldt av Kjetil Fretheim