Kultur

– Innvandrermedier må bli bedre

Etter at Medietilsynet kuttet pressestøtten til minoritetsspråklige medier i fjor, har mange måttet legge ned pennen. Knut Olav Åmås mener redaksjonene må tenke nytt for å overleve.

Uten statlig støtte må de minoritetsspråklige redaksjonene selv ta grep for å gjøre seg mer relevante for publikum, mener Knut Olav Åmås, direktør for stiftelsen Fritt Ord og leder av regjeringens mediemangfoldsutvalg.

– Selv om en ny støtteordning eventuelt og mot formodning skulle bli aktuell, må de minoritetsspråklige mediene være så gode at de rett og slett får brukerne til å betale for seg, sier han.

Lite profesjonalitet

En årsak til at mange har slitt, er at de har hatt store utgifter og vært papirbaserte, mener Åmås. Nå mener han de burde tenke digitalutgivelser, og satse på store saker på nasjonalt plan, snarere enn å konsentrere seg om lokale nyheter.

Ifølge Åmås er mangel på en selvstendig, bærekraftig økonomi er en stor utfordring for fremtiden til de minoritetsspråklige mediene.

– Mange har vært drevet på små midler og til dels ren idealisme. For å klare seg trenger de å profesjonaliseres, og levere noe som minoritetene i Norge har behov for. Det finnes nok folk i målgruppen, så de minoritetsspråklige mediene må selv gjøre seg viktigere for å utløse markedspotensialet, sier han.

LES MER: Halve Norge kan bli stående uten lokalradio

Historisk konferanse

Torsdag samles for første gang representanter fra norsk presse, myndigheter og fagorganisasjoner for å diskutere minoritetsspråklige medier. Sammen skal de forsøke å stake ut veien videre etter kuttet i pressestøtten. Målet er å arbeide fram et forslag for hvordan myndighetene kan tilrettelegge for redaksjoner som tilbyr nyheter og informasjonsformidling på flyktinger og innvandreres morsmål.

– Hovedpoenget vårt er at slike medier må tas på alvor, sier initiativtaker for konferansen, Dzevad Tasic.

Han startet Bosnisk Post i 1995, og var redaktør for avisen frem til den ble lagt ned i fjor.

– På konferansen vil vi snakke om medienes rolle i det multikulturelle Norge. Har de en plass ved siden av andre, norskspråklige medier, og kan de være støttespillere i integreringsprosessen? spør Tasic.

LES MER: Denne avisa vokser

Måtte legge ned

For Bosnisk Post betød kuttet i pressestøtten kroken på døren etter tjue års sammenhengende drift, med nye utgivelser annenhver fredag. Med stadig mindre økonomisk støtte, var redaksjonen nødt til å trappe ned driften gjennom flere år.

Fra et opplag på omtrent 9000 på det meste, sank både antall ansatte, sider og abonnenter jevnt.

– Vi var i krise de siste fire-fem årene, og mot slutten var det helt absurd. Fra å ha flere ansatte og bidragsytere, var det til slutt bare meg som drev hele avisen, og formidlet informasjon til litt over 3000 abonnenter. Det ble umulig å fortsette driften, sier Tasic.

Avhengig av støtte

Nå mener Tasic noe må gjøres for å opprettholde et mangfold av minoritetsspråklige medier i Norge.

– Flyktning- og innvandrermedier har de samme utgiftene som andre mediebedrifter, men ikke samme annonsemarked. Det er vanskelig å skaffe de nødvendige inntektene, og uten statlig støtte kan man ikke drive en seriøs avis.

– Vi må finne ut hva som er mulig og nødvendig å gjøre for å gi nytt liv til minoritetsspråklige medier i Norge, sier han.

LES MER: Åmås skal lede medieutvalg

Lever i en skyggetilværelse

Ifølge Knut Olav Åmås er de minoritetsspråklige mediene en helt ukjent del av medie-Norge, selv for folk som kjenner bransjen godt.

– I dag lever disse små og ressurssterke mediene i en slags skyggetilværelse i Norge. Det er ikke mange som er opptatt av dem, sier han.

– En del av disse mediene er bedrøvelig små, men potensialet er stort når 15 prosent av oss har utenlandsk bakgrunn. Mainstream-medier tilbyr ikke alt de ulike minoritetene trenger, så de bør også utfordres til i større grad å levere til disse gruppene, mener Åmås.

Han legger til at journalistikk om norsk rettsvesen og politikk på innvandrernes morsmål kan være nyttig i integreringsprosessen.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur