Kultur

Ikke overrasket av synagogeangrep

Skytingen i Pittsburgh er det verste angrepet mot jøder i USAs nyere historie.

Terrorangrepet mot synagogen i Pittsburgh har rystet USA og verden. Lørdag gikk en mann inn i en synagoge i Squirrel Hill under en sabbatsgudstjeneste og begynte å skyte. Elleve mennesker mistet livet. Gjerningsmannen er navngitt som Robert Bowers (46) og skal ha kommet med høyreekstreme ytringer på sosiale medier i forkant av angrepet.

Konspirasjonsteorier

– I USA er klassiske, antisemittiske konspirasjonsteorier i ferd med å bli mer normalisert. Det kan være forstillinger som at jøder kontrollerer media eller står bak den muslimske innvandringen til Europa. Slikt har vi blant annet sett i høyresidens svertekampanje mot den jødiske finansmannen George Soros, som har støttet en rekke liberale, demokratiske og menneskerettslige aktiviteter verden over. Da er det ikke uventet at enkelte ekstremister går til slike ytterligheter, sier Terje Emberland.

Han er seniorforsker ved HL-senteret og har medvirket til rapporten «Høyreekstremisme i Norge: Utviklingstrekk, konspirasjonsteorier og forebyggingsstrategier» som nylig ble lagt fram på Politihøgskolen i Oslo.

Emberland mener skytingen mot Synagogen i Pittsburgh ikke er overraskende med tanke på at vi nettopp har sett en serie med brevbomber, som ikke bare ble sendt til Barack Obama og Hillary Clinton, men også George Soros.

Han mener man ikke kan skille mellom «norske» og «amerikanske» konspirasjonsteorier, da disse sirkulerer fritt på internett, men at de opptrer i «lokale varianter». Selve grunntrekkene er de samme:

– Forestillingen om at samfunnet er okkupert av en ondsinnet makt, en elite man må drive motstandbevegelse mot. I Norge rammer forestillingen særlig Arbeiderpartiet og den muslimske minoriteten. I USA er det antisemittiske elementet tydeligere, og jeg ser en klar sammenheng mellom brevbombene og angrepet mot synagogen i Pittsburgh, sier Emberland.

Høyreekstremisme

– Terrorangrepet i Pittsburgh bør være urovekkende for oss alle, sier Ervin Kohn. Han er forstander i Det mosaiske trossamfunn i Oslo og 2. nestleder i Antirasistisk senter.

Kohn understreker at når vi må bekjempe antisemittisme, er det ikke fordi det er synd på jødene, men fordi vi må holde samfunnet sunt.

– Graden av antisemittisme er et termometer som sier noe om et samfunn er sykt eller friskt, legger han til.

I PSTs åpne trusselvurdering for 2018 heter det at «Utviklingen for 2018 går i retning av et mer tydelig fiendebilde blant høyreekstreme, rettet mot konkrete personer og grupper. I enkelte miljøer har retorikken det siste året blitt hardere og mer truende. De tradisjonelle, nynazistiske miljøene i Norge har et fiendebilde som særlig retter seg mot minoritetsgrupper som innvandrere, muslimer, jøder og homofile».

Har man undervurdert den antisemittiske trusselen fra høyreekstremt hold i Norge?

– Både ja og nei. Nettsidene til Den norske motstandsbevegelsen er fortsatt oppe, og de burde vært stengt for lenge siden. Men politiet har absolutt tatt saken alvorlig, mener Kohn.

Fakkeltog

Hvert år arrangerer Antirasistisk senter fakkeltog til minne om Novemberpogromene, eller Krystallnatten 1938. I 2018 er det 80 år siden de omfattende voldshandlingene mot jøder og jødiske eiendommer, som fant sted i forkant av Holocaust.

Håper dere på ekstra oppmøte i fakkeltoget i år, etter helgens hendelser?

– Det er all grunn til det. Toget er mer relevant i år enn noen gang. Nynazister marsjerte i Moss og i Fredrikstad i går, samme dag som angrepet i Pittsburgh. Ved å møte opp i fakkeltoget kan folk flest vise at de ikke er likegyldige, sier Ervin Kohn.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur