– Ikke bland jus og etikk

– Balansen mellom frihet og ansvar i det offentlige ordskiftet, er alltid viktig, men kanskje særlig i en tid hvor veldig mange ytringer spres med så stor hastighet, sier Henrik Syse, forsker ved Institutt for fredsforskning og professor i freds- og konfliktstudier ved Bjørknes Høyskole.

Hans siste bok, Det vi sier til hverandre, springer ut fra forskningsprosjektet NECORE, som tar opp spørsmål om verdier, identitet og motstandskraft i det norske samfunn etter 22. juli 2011.

Spørsmål om ytringsfrihet og etikk ble også behandlet.

Etikette

I boken omtaler Syse seg som «nesten en ytringsfrihetsfundamentalist» og tar til orde for en bred ytringsfrihetsdefinisjon som også skal innbefatte ubehagelige og støtende ytringer.

LES OGSÅ: Støre forsvarer kirken mot Listhaugs kritikk

Samtidig etterlyser han «normer for anstendig kommunikasjon» og oppmerksomhet på den dannede samtale og generell etikette.

– Mange er redd for at en vektlegging av dannelse og anstendighet kan gå på bekostning av ytringsfriheten. Det er jeg også. Dersom det Henrik Ibsen kalte en kompakt majoritet insisterer på strenge normer for hva man bør si og hva man ikke bør si, vil det skremme bort de meningene som går på tvers av flertallet, og som utfordrer makten og sterke samfunnsinstitusjoner. Det er livsfarlig, tror jeg – og derfor har jeg egentlig et ganske anstrengt forhold til begreper som «normer for anstendig kommunikasjon», svarer Syse.

Hvordan kan vi snakke om etikk og den gode samtalen samtidig som vi prinsippfast forsvarer retten til å ytre det som er ubehagelig?

– Henrik Syse, forsker og filosof

Han mener likevel at et «brutalt og nedverdigende ordskifte» er en veldig farlig ting.

– Vi ser tendenser til dette mange steder i dag, ikke minst på nettet. Så da blir spørsmålet: Hvordan kan vi snakke om etikk og den gode samtalen samtidig som vi prinsippfast forsvarer retten til å ytre det som er ubehagelig? spør Syse.

– Du argumenterer for at etikken og loven må holdes fra hverandre, og bruker blant annet utroskap som eksempel: det er fullt tillatt, men det betyr ikke at vi ikke kan fraråde det ut ifra et etisk perspektiv. Jussen og etikken setter altså ulike grenser? 

– Etikken og loven er ofte overlappende – heldigvis. Vi ønsker oss jo en lovgivning som er begrunnet i moralske hensyn, slik som rettferdighet og forsvar av liv. Men loven skal ikke regulere alle ting, og den skal ikke fremme bestemte livssyn fremfor andre, eller tvinge mennesker til å ha en bestemt type moral i privatlivet. Dette er også begrunnet i enkeltmenneskets frihet og begrensningen av statens makt. Dersom det ikke var slik, ville vi fått en politistat, sier Syse.

LES OGSÅ: – Vanskeligere for mannlige journalister i Tyrkia

Han mener disse hensynene er viktige også for ytringsfriheten.

– Det er ikke statens oppgave å bestemme hva som er anstendige ytringer. Men nettopp derfor er etikken så viktig: hver enkelt av oss må faktisk ta ansvar for hva vi sier og gjør!

Fare for liten konsensus

Marit Halvorsen er professor ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo og har blant annet skjæringspunktet mellom jus og etikk som fagfelt.

Ifølge henne er både Straffeloven og prosesslovgivningen stappfulle av etiske vurderinger, på tross av at det i utgangspunktet er stor forskjell på etiske og juridiske normer.

– Etiske normer kan omgjøres til juridiske normer, slik vi ser at De ti buds «du skal ikke stjele» og «du skal ikke drepe» er blitt gjort til straffebud. Noen ganger skjer det med stor konsensus, andre ganger med stor politisk uenighet. Både sexkjøpsloven og narkotikalovgivningen er saker der det er stor kamp om ulike verdistandpunkt, om hva som er etisk forsvarlig, sier Halvorsen.

LES OGSÅ: Politiet har lagt om retorikken i legaliseringsdebatten

Hun mener at normfesting i form av lovregler av og til kan gi lover det er lite konsensus om.

Diskriminerende og krenkende uttalelser er veldig nøye definert i straffeloven og rammer veldig få

– Marit Halvorsen, professor ved UiO

– I dag hevder enkelte at ytringsfriheten er under press, særlig i forbindelse med karikaturdebatten. Hva mener du om det?

– Ytringsfriheten i Norge er ikke truet. Dersom noen blir hindret i å uttrykke sin mening, innenfor rammene av det som er lovlig, er det opp til statsmakten å rykke ut og beskytte enkeltpersoner og institusjoner. Karikaturstriden handler like mye om andre ting.

LES OGSÅ: Nordmenn krenker heller kristne enn muslimer

Professoren fremhever Fritt Ord-direktør Knut Olav Åmås, som i en kronikk i Aftenposten advarte mot å viske ut skillet mellom ord og handlinger. Hun sier at skillet ikke er absolutt.

– Visse ytringer i forbindelse med reklame er forbudt, man kan ikke lyve i markedsføringsøyemed. Når det gjelder diskriminerende og krenkende uttalelser, er disse veldig nøye definert i straffeloven og rammer veldig få. Ellers er det fritt frem, påpeker hun, inkludert blasfemiske ytringer.

Vi kan krenke Gud så mye vi vil, uten at det får noen strafferettslige konsekvenser.

Forveksling

I boken «Det vi sier til hverandre» hevder Henrik Syse at debatten om karikaturtegninger har en tendens til å forveksle etikk med jus, at problemstillinger knyttet til etikk, ansvar og kommunikasjon ender opp som en debatt for og imot ytringsfrihet.

– Hvorfor er dette hemmende for en konstruktiv dialog, Syse?

– Jeg tror en debatt som blander sammen etiske og juridiske hensyn også blir en debatt der man snakker forbi hverandre – og der unødige anklager lett raser gjennom luften. Jeg tror alle de som er skeptiske til trykking av Muhammed-karikaturene må ta inn over seg hvor viktig friheten til å utøve religionskritikk og et bredt rom for satiren er i et fritt rettssamfunn. Men de som mener at det nærmest er en plikt å trykke slike karikaturer er ofte for lite opptatt av hva som ligger til grunn for reaksjonene mot karikaturene.

Uansett hvor man plasserer seg i debatten, er det viktigste at vi insisterer på at vold ikke kan brukes i kampen mot ytringer

– Henrik Syse, forsker og filosof

Syse mener det kan bli lett å se motstand mot satire, basert på religiøse følelser eller etikk, som ren intoleranse eller skjær dumskap.

– Det tror jeg treffer dårlig. Uansett hvor man plasserer seg i debatten, er det viktigste at vi insisterer på at vold ikke kan brukes i kampen mot ytringer.

LES OGSÅ: Blogger anker sjikanedom

– Spørsmål om religion, særlig islams rolle, er brennhete for tiden. Mye handler om krenkelse, men dette er jo ofte en subjektiv størrelse. Handler det ikke vel så mye om hvordan vi reagerer på ydmykelser og krenkelser, enn retten til ikke å bli krenket?

– Enig – og det er også et hovedpoeng for meg i boken. Krenkelser kan oppleves helt reelle, og det sier seg selv at en dose folkeskikk og høflighet er av det gode. Det å krenke er sjelden et mål i seg selv. Samtidig må vi lære oss selv og hverandre ikke å ta fornærmelser innover oss, godta at frimodige ytringer tross alt er av det gode, og lære oss å blåse litt av dem som forsøker å plage oss eller krenke oss. Det betyr ikke at vi skal si at ren mobbing er greit. Men det betyr at vi også har et ansvar for hvordan vi reagerer på krenkelser, og hvordan vi hegner om friheten også for det vi misliker selv. Her tror jeg ikke minst religiøse ledere har en stor oppgave.

Må leve med uanstendighet

– Du snakker om dannelse, høflighet og anstendighet i et ytringsperspektiv, blant annet vil du de såkalte nett-trollene til livs. Men kan dette også oppfattes som en slags moralistisk elitisme, der forsvarere av anstendigheten ender opp med å innsnevre og gjøre det offentlige ordskiftet fattigere? 

– Det kan høres brutalt ut, men jeg tror rett og slett vi må leve med en viss mengde nett-trolling og uanstendighet. Alternativet er verre. Mitt poeng er at et slikt sterkt forsvar for ytringsfriheten ikke må få oss til å godta et debattklima der mobbing og utskjelling dominerer. Det finnes tross alt mange som ikke orker å delta i offentlige debatter i dag fordi kommentarene de får på nettet er så hatske og sinte, svarer Syse, som mener dette er et reelt problem.

LES OGSÅ: «Vi er i ferd med å miste hodet i forsøket på å beskytte norske verdier»

– Kan vi ta vare på det åpne og robuste debattklimaet og samtidig lære hverandre at slike ytringer ikke er av det gode? Jeg håper det! Og vi må ikke minst lære hverandre å reagere og rope varsku på en tydelig og ordentlig måte når vi møter de virkelig farlige og menneskefiendtlige holdningene. La oss også huske at noen ytringer faktisk er og bør være forbudt, ikke minst de som truer med eller oppfordrer til vold.

Jeg liker pressens Vær Varsom-regler fordi de på en så tydelig måte uttrykker et forsvar for frihet og en understrekning av ansvar på samme tid

– Henrik Syse, forsker og filosof

– Du fremhever presseetikken og Vær varsom-plakatens fokus på åpenhet og tilsvarsrett som en god modell for mellommenneskelige relasjoner og generell ytringsetikk. Hva kan vi lære av disse retningslinjene?

– Jeg liker pressens Vær Varsom-regler fordi de på en så tydelig måte uttrykker et forsvar for frihet og en understrekning av ansvar på samme tid. På den ene siden er dette rammeverket ment å beskytte pressens rett til å være kritisk og uavhengig. Den beskyttelsen må være kompromissløs. Samtidig fremmer dette rammeverket yrkesetiske og allmennetiske normer som er veldig gode å ha når man skal foreta de vanskelige avveiningene som publisering innebærer.

Følg Vårt Land på Facebook og Twitter!

Syse tror de etiske normene i presseetikken, og den sterke vektleggingen av frihet og mangfold, inneholder masse hverdagskunnskap.

– Den kan vi trenge både når vi snakker til hverandre hjemme eller på jobb, og når vi publiserer – for eksempel på Verdidebatt og i andre offentlige fora. Noe av det mest spennende for meg i arbeidet med denne boken har vært å formulere disse lærdommene på en måte som ikke går på akkord med ytringsfriheten.