I mannakornets ånd

Spiren til boken ble sådd for over 40 år siden, da ti år gamle Arne Hugo Stølan var med faren til hans hjemgård, og tråkket over terskelen til finstua.

– Ikke dagligstua, men den som ble brukt til spesielle anledninger som søndagssammenkomster. Der oppdaget jeg en glassbolle med noen rektangulære lapper med bokstaver og tall på. Far fortalte at det var mannakorn etter oldemor, forteller Stølan.

Siden har lappene på sett og vis fulgt ham, og tanken om en diktsamling knyttet til mannakorn-tradisjonen sakte vokst frem.

Spirituell fritenker

For de som skulle være i tvil: Mannakorn er trykte lapper med skriftsteder fra Bibelen. En lavkirkelig, protestantisk tradisjon der folk samlet seg hjemme hos hverandre og trakk en lapp fra bollen. Dette var guddommens med­delelse til en selv og forsamlingen. Man slo opp på skriftstedet, leste hva som stod der og forsøkte å relatere det til problemer i sitt eget liv.

– På den måten brukte man mannakorn til hjelp i sitt daglige, kristne liv og virke, forteller Stølan om tradisjonen som døde ut mot midten av 1900-tallet.

Selv kan han ikke skilte med noen spesielt kristen oppvekst, men definerer seg mer som en spirituell fritenker.

En dikter uten noe religiøst prosjekt, men likevel med et hovedfag i religionsvitenskap i bunn.

LES ANMELDELSE: Mannakorn ender som en gåte i et vannspeil 

Det ubevisste

– Hva har vekket interessen din på dette feltet?

– Jeg synes det er interessant å undersøke om de store religiøse systemene har noen kjerneverdier de kanskje er sammen om. En form for spirituell innsikt i hvordan folk bør forholde seg til hverandre og seg selv. Et etisk grunnfjell om man vil.

Mellom skrivingen jobber Stølan både som kritiker, fast underviser på Nansenskolen, og med formidling av skrivekunst for barn og unge.

– Hva ønsker du å formidle til leserne?

– Jeg håper de blir overrasket, ja kanskje overrumplet, over forholdet mellom skrift og levd liv. Det interessante med mannakorn-tradisjonen er at tilfeldighetsprinsippet får lov til å spille inn i livet. Når man skal forholde seg til ulike situasjoner i livet, setter man seg vanligvis ned og analyserer. Man bruker den bevisste tanken på hvordan løpet skal kjøres og problemet løses. Men jeg tror åpenhet for det tilsynelatende tilfeldige kan berike våre synsmåter. Kanskje vi må tillate å la det ubevisste få komme mer til orde, sier Stølan.

Forrige utgivelse het Epikrisepoesi. Der tok diktene utgangspunkt i sykdoms- og dødsprosesser. Stølans poetiske prosjektet endrer seg for hver samling han skriver. Det gjør forfatterskapet vanskelig å plassere, uten at diktene er vanskelig tilgjengelige av den grunn.

Tilfeldighetsprinsippet

I Mannakorn har alle diktene et bibelsitat som utgangspunkt.

– Det er det enkelte prosjektet som gir språket mitt form. Om jeg ikke akkurat har hatt mannakorn-lappene foran meg denne gangen, har jeg brukt tilfeldighetsprinsippet ut fra hvor i Bibelen fingeren traff. Jeg bedriver ingen teologisk eksegese, men har forsøkt å fristille meg personlig, poetisk og assosiativt til hvert enkelt skriftsted – i manna­kornets ånd.

LES OGSÅ: Religionen gir ny sprengkraft til skjønnlitteraturen.