I ekstremistenes fotspor

– Marerittet mitt var å skulle bli et hjelpemiddel for Gyllent Daggry, sier filmskaper Håvard Bustnes.

Dokumentarfilmen Golden Dawn Girls/Hatets vugge, åpnet dokumentarfilmfestivalen Human i Oslo denne uken. Her følger Bustnes tre kvinner i det høyreekstreme greske partiet. Han nøler ikke med å sammenligne ideologien med nazismen. Derfor var det også skremmende å se hvordan medlemmene på mange måter lignet «alle andre».

– Disse kvinnene er ikke sånn du tenker at skinnheads skal være, forteller han.

Da Golden Dawn Girls ble vist på verdens største dokumentarfilmfestival IDFA i november, var det med sivile politifolk i salen.

Egen agenda

Ved valget i 2012 fikk Gyllent Daggry for første gang representanter i nasjonalforsamlingen. Høsten 2013, like etter at Bustnes hadde startet sitt arbeid, ble flere av lederne i partiet imidlertid arrestert, anklaget for å lede en kriminell organisasjon. Dermed ble Jenny, som er gift med en av de den gang fengslede lederne, filmteamets inngang til miljøet.

Jenny introduserte dem for partilederens datter, Ourania samt moren til en annen av de fengslede, Daphne.

Disse tre ressurssterke kvinnene ga Bustnes et annerledes innblikk i en bevegelse som setter familie og familieverdier høyt. Samtidig hadde de sine egne motivasjoner for å la seg filme. For Bustnes ble det et problem at kildene ville ha styringen på hvordan Gyllent Daggry ble fremstilt.

– Vi ville være litt forsiktig med å presse dem, siden vi da risikerte å miste tilgang. Samtidig måtte vi beholde integriteten vår, forteller han.

Bustnes bestemte seg for å vise frem dette dilemmaet i filmen. Flere av scenene tar form som låste situasjoner der han blir hindret tilgang eller får spørsmålene sine avfeid.

LES MER: – Dokumentaren er mer nyskapende enn fiksjonen

Tett på fienden

– Noe av det viktigste i møte med ekstremistiske grupper er å unngå å glamorisere dem, sier filmskaperen Deeyha Khan.

– Det er fort gjort å skildre dem på deres egne premisser – som farlige «slemminger», eller å normalisere dem som vanlige typer med enkelte ytterliggående ideer. Begge deler er farlig, sier hun.

I sin siste dokumentar White Right: Meeting the Enemy, (I møte med fienden), retter Khan kamera mot det rasistiske og antimuslimske hvit-makt-miljøet i USA.

– Det siste jeg ønsket var å lage en film som fikk høyreekstremisme til å virke attraktivt. Likevel er temaet for viktig til at vi kan tillate oss å stille for mange slike spørsmål, fortsetter hun.

Khan forteller at det i utgangspunktet var svært vanskelig å finne noen i miljøet som ville snakke med henne.

– Disse folkene er mistenksomme, spesielt overfor personer som meg: en muslimsk kvinne, brun i huden, venstreorientert og feminist.

Når hun først fikk innpass, ble det også mulig å se forbi stereotypiene. Det gjaldt både for henne og for noen av mennene hun intervjuet.

LES MER: Matthew Goodwin: «Viser oss den nyanserte virkeligheten»

Prøve å forstå

Khans motivasjon var å finne menneskene bak overskriftene og prøve å forstå hvorfor de tenker som de gjør. Underveis i arbeidet fikk hun drapstrusler, og navnet hennes ble spredt på nazistiske og rasistiske nettsider.

– Det gjorde meg enda mer oppslukt av å finne ut hvor hatet kommer fra. Vi klarer ikke å skape et samfunn hvor alle passer inn dersom vi ikke forstår hvordan slike holdninger kan oppstå, sier Khan.

Også Bustnes understreker nødvendigheten av å forsøke å forstå det man vil bekjempe.

– Det hadde på en måte vært lettere hvis Gyllent Daggry bare besto av dumme mennesker, men vi må unngå å fortelle for enkle historier. Det betyr ikke at vi skal akseptere det de står for.

Nazisme og retorikk

De tre kvinnene i Golden Dawn Girls svarer unnvikende når Bustnes tar opp «vanskelige» tema, som linken til nazismen eller drapet på den anti-fascistiske rapperen Pavlos Fyssoas, som medlemmer av partiet hadde begått.

– De vil unngå å si noe som setter dem i et for dårlig lys, og har derfor lært seg hvordan de skal opptre og snakke, mener filmskaperen.

Vold, antisemittisme og rasisme er likevel tett forbundet med partiet de representerer. Bustnes mener mye handler om frykt, følelsen av oss-mot-dem og tro på konspirasjonsteorier

Khan sier hun fant noen svar på spørsmålene sine underveis i arbeidet med dokumentaren:

– Nynazistene kan fremstå som skremmende, men er ofte ulykkelige mennesker med store sosiale problemer. De tetter hullene i livene sine med ekstrem ideologi og legger skylden for alt som går galt på minoritetene.