Kirke

I Danmark skinner kirkene

I nabolandet står 2.000 middelalderkirker i sin skjønneste prakt. Ikke én av dem er fredet. I Norge sliter vi med å stanse forfallet på 160 lignende kirker.

Bilde 1 av 2

I debatten om finansiering av kirkevedlikeholdet, blir det ofte pekt på nabolandet ­Sverige, der avtaler om statens ansvar for ­kirkene var inngått da kirke og stat skilte lag for snart 20 år ­siden. Det kan også være noe å lære av å se mot Danmark der Folkekirken er Europas siste gjenlevende statskirke.

Overalt i det danske land­skapet ser du dem – 2.000 ­kirker som alle er bygget i middel­alderen. De vitner om den ­sentrale ­rollen kirken spilte i ­menneskers liv den gangen. ­Kirkene er ­regnet som Nord-Europas best ­bevarte. ­Vedlikeholdet er blant ­annet ­betalt av folk selv gjennom kirke­skatten. Det vitner om at mange fortsatt opplever kirken som sentral.

I Danmark er alle kirker­ ­bygget i stein. I hundreåret ­mellom 1150 og 1250 ble det bygget 1.700 ­kirker i romansk stil. Mot slutten av 1200-tallet og på 1300-­tallet endret stilen seg, og 170 ­gotiske kirker ble reist. I Norge ble det bygget rundt 300 steinkirker i samme periode. 159 av dem står fortsatt, og etter­slepet på vedlike­hold er beregnet til tre milliarder kroner. Hvordan kan det ha seg at Danmark kan ta vare på 2.000 kirker, mens vi sliter med å bremse forfallet på 160 bygninger?

Best i verden

Forklaringen er trolig å finne i det som her i ­avisen er omtalt som verdens beste kirkelige finansieringsordning. Driften av Folkekirken koster rundt regnet ti milliarder kroner, penger som i hovedsak kommer fra kirkens medlemmer gjennom kirkeskatt. Selv om det framgår av skatteseddelen at medlemskapet koster i underkant av én prosent i skatt, er det få som melder seg ut av kirken.

LES OGSÅ: Lærlingene kan være redningen

Per Kristian Madsen
 er museums­inspektør ved Nationalmuseet. Dagen før vi snakker med ham har han tilbrakt på et kirkeloft på Falster for å undersøke hvordan man kan reparere treverket i takstolene.

– I hvilken tilstand befinner kirkene seg?

– De danske kirkene er i overveiende grad i god tilstand, ­bekrefter inspektøren.

Han minner om at kirkene også er fulle av unikt inventar fra middelalderen.

– Utenlandske kolleger er målløse når de ser det, sier han.

LES OGSÅ: Lars Mytting gjorde gamlekirka til en hovedperson

Ingen fredning

Dansk lovverk tilsier at kirkens ­bygninger som er i bruk ikke kan fredes. Det er imidlertid ingen ­trussel. Kirkene er omgitt av et ­aktivt vern som Madsen betegner som «et finmasket nett». Når et ­menighetsråd vil ha noe gjort med kirkebygget, må biskopen gi tillatelse. Biskopens ­avgjørelse er for­ankret i råd fra kongelige ­bygninginspektører, fra National­museet og fra spesielle konsulenter på ulike bygningstekniske felt som for eksempel varme og klima.

– Vi gir faglige råd om hvordan vi synes det skal gjøres. Gjennom 800 år er kirkene tilpasset den bruk de skal ha, sier Madsen.

I Norge er det grunnlovsfestet at «alle tros- og livssynssamfunn skal understøttes på lik linje», en lov som kan få kommuner til å bremse på vedlikehold av kirker fordi det utløser over­føringer til andre trossamfunn i tilsvarende størrelse. Slik er det ikke i ­Danmark, der andre trossamfunn ikke får statsstøtte eller mulighet til å innkreve kirkeskatt via det offentlige.

Landsbykirken

Over halvparten av danske kirkesokn har færre enn 1.000 innbyggere. I små landsbyer er ofte kirken det siste samlingspunktet. En YouGov-undersøkelse omtalt i Kristeligt Dagblad i fjor, viser at landsbybeboerne heller hadde beholdt skolen, kjøpmannen og forsamlingshuset. Bare ti ­prosent valgte kirken – litt ­foran ­bibliotek og postkontor, når de ble bedt om å krysse av for to institusjoner de vil beholde.

– Det er paradoksalt at det b­etyr noe i et så lite land å ­snakke om at folk flytter fra land til by, men i sokn med få inn­byggere, diskuterer man hvor mange kirker og kirkegårder man skal drive. Men da rører vi ved folks identitet, og snakker du om å stenge kirken, får du bondeopprør. Bare inne i København er det en del kirker, nemlig en fem-seks kirker, som er stengt. Samtidig planlegges det tre nye kirker i byens ytre deler, ­forteller Madsen.

Dette slår så langt ikke ut på vedlikeholdet. Det er mye å gjøre for fagfolkene og flere store vedlikeholdsarbeider er på gang.

– Man skal ha de ­riktige ­håndverkere som tømrere, ­murere og takleggere. Det ­finnes dyktige folk og de har nok å ­gjøre. Vi ­løper så fort vi kan, og folk er nødt til å vente, sier Madsen.

Paradoks

Tidligere i år ­
advarte konservator Jens ­Johansen i Kristeligt Dagblad 
om at den rause pengebruken kan være i ferd med å ­ødelegge interiøret i danske middelalderkirker. Han viste til historien og påpekte at det på 1800-­tallet ble gjort velmente ­restaureringer uten helt å vite hva og ­hvordan man skulle ta vare på det ­gamle. Først på 1960-tallet ­hadde f­ag-folkene fått styr på sine­ ­metoder. Da var også ­økonomien blitt ­bedre som resultat av kommune­sammenslåinger.

– Samtidig var det vekket en historisk interesse og en ­positiv innstilling og respekt for den ­viten Nationalmuseet kunne bidra med når en ­kirke skulle restaureres. Det har ­resultert i at man i danske kirker 
med n­ennsom hånd har fått ­restaurert nedslitt inventar og ved behov fått nye ­utsmykninger. Sammenlignet med andre land er danske kirker godt vedlike­holdte, skrev Johansen i sitt 
debattinnlegg.

LES OGSÅ: Nasjonalarven sprekker

Han omtaler Ovsted kirke som han mener slettes ikke ­trenger den restaureringen den nå ­gjennomgår. Han mener den er like fin etter restaureringen den fikk i 1993.

– Skal det gjøres endringer i kirken, bør det grundig overveies i samråd med myndigheter og konsulenter på området. Det er dessverre en del eksempler på, at rikdom på penger har ødelagt bevaringsverdig interiør, mener Johannesen.

Les mer om mer disse temaene:

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen er kulturjournalist i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kirke