I debatten om finansiering av kirkevedlikeholdet, blir det ofte pekt på nabolandet Sverige, der avtaler om statens ansvar for kirkene var inngått da kirke og stat skilte lag for snart 20 år siden. Det kan også være noe å lære av å se mot Danmark der Folkekirken er Europas siste gjenlevende statskirke.
Overalt i det danske landskapet ser du dem – 2.000 kirker som alle er bygget i middelalderen. De vitner om den sentrale rollen kirken spilte i menneskers liv den gangen. Kirkene er regnet som Nord-Europas best bevarte. Vedlikeholdet er blant annet betalt av folk selv gjennom kirkeskatten. Det vitner om at mange fortsatt opplever kirken som sentral.
I Danmark er alle kirker bygget i stein. I hundreåret mellom 1150 og 1250 ble det bygget 1.700 kirker i romansk stil. Mot slutten av 1200-tallet og på 1300-tallet endret stilen seg, og 170 gotiske kirker ble reist. I Norge ble det bygget rundt 300 steinkirker i samme periode. 159 av dem står fortsatt, og etterslepet på vedlikehold er beregnet til tre milliarder kroner. Hvordan kan det ha seg at Danmark kan ta vare på 2.000 kirker, mens vi sliter med å bremse forfallet på 160 bygninger?
Best i verden
Forklaringen er trolig å finne i det som her i avisen er omtalt som verdens beste kirkelige finansieringsordning. Driften av Folkekirken koster rundt regnet ti milliarder kroner, penger som i hovedsak kommer fra kirkens medlemmer gjennom kirkeskatt. Selv om det framgår av skatteseddelen at medlemskapet koster i underkant av én prosent i skatt, er det få som melder seg ut av kirken.
LES OGSÅ: Lærlingene kan være redningen
Per Kristian Madsen er museumsinspektør ved Nationalmuseet. Dagen før vi snakker med ham har han tilbrakt på et kirkeloft på Falster for å undersøke hvordan man kan reparere treverket i takstolene.
– I hvilken tilstand befinner kirkene seg?
– De danske kirkene er i overveiende grad i god tilstand, bekrefter inspektøren.
Han minner om at kirkene også er fulle av unikt inventar fra middelalderen.
– Utenlandske kolleger er målløse når de ser det, sier han.
LES OGSÅ: Lars Mytting gjorde gamlekirka til en hovedperson
Ingen fredning
Dansk lovverk tilsier at kirkens bygninger som er i bruk ikke kan fredes. Det er imidlertid ingen trussel. Kirkene er omgitt av et aktivt vern som Madsen betegner som «et finmasket nett». Når et menighetsråd vil ha noe gjort med kirkebygget, må biskopen gi tillatelse. Biskopens avgjørelse er forankret i råd fra kongelige bygninginspektører, fra Nationalmuseet og fra spesielle konsulenter på ulike bygningstekniske felt som for eksempel varme og klima.
– Vi gir faglige råd om hvordan vi synes det skal gjøres. Gjennom 800 år er kirkene tilpasset den bruk de skal ha, sier Madsen.
I Norge er det grunnlovsfestet at «alle tros- og livssynssamfunn skal understøttes på lik linje», en lov som kan få kommuner til å bremse på vedlikehold av kirker fordi det utløser overføringer til andre trossamfunn i tilsvarende størrelse. Slik er det ikke i Danmark, der andre trossamfunn ikke får statsstøtte eller mulighet til å innkreve kirkeskatt via det offentlige.
Landsbykirken
Over halvparten av danske kirkesokn har færre enn 1.000 innbyggere. I små landsbyer er ofte kirken det siste samlingspunktet. En YouGov-undersøkelse omtalt i Kristeligt Dagblad i fjor, viser at landsbybeboerne heller hadde beholdt skolen, kjøpmannen og forsamlingshuset. Bare ti prosent valgte kirken – litt foran bibliotek og postkontor, når de ble bedt om å krysse av for to institusjoner de vil beholde.
– Det er paradoksalt at det betyr noe i et så lite land å snakke om at folk flytter fra land til by, men i sokn med få innbyggere, diskuterer man hvor mange kirker og kirkegårder man skal drive. Men da rører vi ved folks identitet, og snakker du om å stenge kirken, får du bondeopprør. Bare inne i København er det en del kirker, nemlig en fem-seks kirker, som er stengt. Samtidig planlegges det tre nye kirker i byens ytre deler, forteller Madsen.
Dette slår så langt ikke ut på vedlikeholdet. Det er mye å gjøre for fagfolkene og flere store vedlikeholdsarbeider er på gang.
– Man skal ha de riktige håndverkere som tømrere, murere og takleggere. Det finnes dyktige folk og de har nok å gjøre. Vi løper så fort vi kan, og folk er nødt til å vente, sier Madsen.
Paradoks
Tidligere i år advarte konservator Jens Johansen i Kristeligt Dagblad om at den rause pengebruken kan være i ferd med å ødelegge interiøret i danske middelalderkirker. Han viste til historien og påpekte at det på 1800-tallet ble gjort velmente restaureringer uten helt å vite hva og hvordan man skulle ta vare på det gamle. Først på 1960-tallet hadde fag-folkene fått styr på sine metoder. Da var også økonomien blitt bedre som resultat av kommunesammenslåinger.
– Samtidig var det vekket en historisk interesse og en positiv innstilling og respekt for den viten Nationalmuseet kunne bidra med når en kirke skulle restaureres. Det har resultert i at man i danske kirker med nennsom hånd har fått restaurert nedslitt inventar og ved behov fått nye utsmykninger. Sammenlignet med andre land er danske kirker godt vedlikeholdte, skrev Johansen i sitt debattinnlegg.
LES OGSÅ: Nasjonalarven sprekker
Han omtaler Ovsted kirke som han mener slettes ikke trenger den restaureringen den nå gjennomgår. Han mener den er like fin etter restaureringen den fikk i 1993.
– Skal det gjøres endringer i kirken, bør det grundig overveies i samråd med myndigheter og konsulenter på området. Det er dessverre en del eksempler på, at rikdom på penger har ødelagt bevaringsverdig interiør, mener Johannesen.
