- Hvis en asiat beskrives som «guling», er det ikke bra.

Jonis Josef, er kjent fra NRK TV som Kongen av Gulset. Han har ingen sannhet med to streker under svaret.

• Ta hensyn til dem du snakker til, er en viktig tommelfingerregel.

• Om man må beskrive noen som mørk er spørsmålet om i hvilken sammenheng. Hvis en asiat beskrives som «guling», er det ikke bra.

• Jeg brukte selv ordet «neger» og i Kongen av Gulset bruker jeg det for å beskrive 2005-tilstanden. Jeg har måttet slutte med det fordi jeg legitimerer bruken av det.

• En må følge med i tida fordi dette utvikler seg. Om noen rasister har møte og blir enige om å bytte ordet «neger» med for eksempel «kopper» så blir det ordet feil.

[ Er «etnisk norsk» et annet ord for «den hvite rase»? ]

Shabana Rehman Gaarder er sterkt bekymret for utvanning av rasisme begrepet generelt.

– Hvilke regler vil du si gjelder når vi snakker om folk utfra etniske skillelinjer?

– På samme måte som med sexisme. Når det er uønsket er det uønsket. Andre ganger spiller man selv på det. Men til slutt er det jo avhengig av intensjonen og hvem som sier hva. Det finnes egentlig ingen regler annet enn at man må ha situasjonsforståelse og senke skuldrene.

– Hva man ikke skal og hva man skal si, hva man bør eller ikke bør si?

– Man kan si hva man vil når man vil så lenge det ikke er for å spre hatytringer, sjikane og mobbing.

Mehda Zolfaqari er forteller og tidligere NRK-journalist. Hennes bakgrunn er fra Iran.

• I Norge er jeg brun, i Afrika vil jeg være hvit og i USA vil jeg antakelig benevnes som «white passing».

• Hvilke begreper bør man bruke? Jeg liker ikke ordet fremmedkulturell. Der ligger det noe latent bak.

• For meg er det OK å bruke begrepene nordmenn med majoritets- og minoritetsbakgrunn.

• Det går også an å bruke hvite nordmenn og ikke-hvite-nordmenn.

• Slike skillelinjer handler alltid om noe relativt. Når det gjelder for eksempel gjengoppgjør brukes betegnelser om etnisk bakgrunn selv om konflikten i virkeligheten bunner i klasseskille og økonomi.

Guri Riksaasen bor på ­Holmlia i Oslo. Hun er assisterende generalsekretær i Norske Kirke­akademier, og er utdannet sosialantropolog og sertifisert kommunikolog.

Hun har skrevet boka Kjærlighet i tiggernes tid (Vårt Land forlag, 2019) om vennskapet med Elena Gheorghe fra Romania, som tigger på gata i Oslo.

• Er det nødvendig? Begrunn hvorfor. Noen ganger er det viktig å kategorisere for å få fram kunnskap og analyser. Andre ganger er det overflødig.

• Velg begreper og begrunn valget. Kan du ikke begrunne valget er det mest sannsynlig et dårlig valg.

• Følg med! Begreper endrer mening og kategorier endrer innhold.

• Bli ikke grepet av berøringsangst. Det er lov å be lokale kjentfolk om hjelp.

Rune Berglund Steen er leder i Antirasistisk senter. Her er hans råd.

• Man bør kun omtale hudfarge, etnisitet, innvandrerbakgrunn osv. hvis det har en direkte relevans i sammenhengen. Hvis en mann nektes en jobb fordi han har afrikansk bakgrunn, er det relevant å nevne, men det er ikke relevant hvis den samme mannen vinner i lotto.

• Man bør ta utgangspunkt i hvordan folk selv ønsker å bli omtalt.

• Man bør unngå begrep som framstår som eufemismer for hudfarge eller biologisk avstamning, som «etnisk norsk», «norsk-norsk» eller «kronisk norsk».

• Begrepet «rase» er generelt utdatert, og bør unngås. Hvis man skal snakke om «forestillinger om rase» eksempelvis hos høyreekstremister, er det bedre å omtale det nettopp slik – som (forfeilede) forestillinger.

Ann-Magrit Austenå er generalsekretær i Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) og foreslår tre regler om bruken av begrepet etnisitet.

• Etnisitet er en grunnleggende del av manges identitet, men er av betydning for andre først og fremst dersom det vektlegges av den det gjelder.

• Etnisitet kan ha betydning i omtale av en livshistorie, en utviklingshistorie eller som beskrivelse av en kulturell bakgrunn/oppvekst av betydning for personens seinere livsvalg.

• Etnisitet kan bidra til forskjellsbehandling eller diskriminering og kan derfor ha betydning i omtale av personens opplevelser fra skole, nærmiljø, arbeidsforhold eller myndighetskontakt.

Sindre Bangstad er forsker tilknyttet KIFO Institutt for kirke, religion og livssynsforskning.

• Begrepet etnisitet ble introdusert som et alternativ til det uvitenskapelige rase-begrepet. Mye tyder likevel på at rasetenkningen på ingen måte er død. Et begrep som etnisk nordmann blir forstått som å referere til hvit nordmann.

• Rase kan endre betydningsinnhold og form, samtidig som de underliggende forestillingene vedvarer.

• Et grunnleggende poeng i moderne samfunnsvitenskapelig forskning på rasisme er at rase til tross for at det altså ikke eksisterer i virkeligheten er virkelig i sine konsekvenser for de som rammes av rase-tenkning og rasialisering.

• Jeg tror ikke det er ønskelig eller hensiktsmessig å sette opp generelle regler for språkbruk, også fordi enhver språkhandling inngår i en kontekst.

• Jeg synes imidlertid både forskere og andre i Norge kan bli langt mer opptatte av, og interesserte i synspunktene og erfaringene til de som opplever rasisme og rasialisering i Norge i dag. For språk er makt, og makt er innvevd i måten vi snakker om andre på.

---

Debatt

• Norsk sosiologforeningen inviterer i kveld til debatt på Litteraturhuset i Oslo.
• Sindre Bangstad innleder med spørsmålet Hvordan begrepsfeste etniske skillelinjer?
• Debatten er del av programmet Ut av akademia der ambisjonen er å ta sosiologiske diskusjoner ut av elfenbeinstårnet og inn i offentligheten.

---