Svalheim mener det er vanskelig å finne de tre beste bøkene fra året som er gått.
– Umiddelbart melder følelsen seg av å ha lest for lite. Før trodde jeg at de som gjør slike topp 3–kåringer hadde lest det meste av årets bøker. Det tror jeg ikke nødvendigvis lenger. Lista mi er ei kåring av de beste bøkene blant dem jeg har lest. Sånn er det bare.
Følelser og litteratur
Men hva ser de etter når de bare skal velge ut tre bøker fra året som har gått?
Kjetil Røed sier han ser etter de bøkene som på en eller annen grunnleggende måte har rørt ved ham.
– Men også de som fyller åpenbare hull i hvilke bøker som er tilgjengelige på norsk, og dem som forklarer godt noe jeg ikke har forstått tilstrekkelig.
Også Svalheim sier at hun ser etter noe som treffer henne følelsesmessig og som imponerer litterært.
Generaliseringer
Men når vi spør dem om å si noe kort om hele bokåret under ett, blir de først stille.
– Må jeg svare på dette? Jeg er elendig på generaliseringer, svarer Svalheim.
Røed tar sjansen og hopper ut i det:
– At sakprosaen fortsetter å styrke seg her i landet og, ser det ut til, bli viktigere og viktigere. Det er stadig mer vi ikke forstår og da trenger vi god sakprosa som fungerer som nøkler til verden.
