Hun ble forvist til en øde øy, overlatt til ville dyr og Guds vilje
Det står respekt av hvordan Karolina Ramqvist foredler sannheten om adelskvinnen Marguerite de la Rocques i fiksjonen.
Karolina Ramqvist beveger seg inn i en lang tradisjon for å åpne historiske rom og fortelle det som ikke er fortalt, slik Virginia Woolf faktisk oppfordrer til i sitt essay.
Anmeldt av Astrid Fosvold
I sitt berømte essay Et eget rom fra 1929 peker Virgina Woolf på hvordan kvinner er blitt dominert gjennom historien, at de er utelatt i historieskrivingen, og siden de ikke ble tilkjent egenverdi, fikk de ikke lese- og skriveopplæring. Likevel fantes det noen svært få kvinner som skrev.
Århundrenes forakt for kvinner var i middelalderen også religiøst forankret. Christine de Pizan (1364–1430) som led under dette, og livnærte seg av å skrive, spør Gud: «Skapte Du ikke selv kvinnen og ga henne alle de egenskapene det behaget deg at hun skulle ha? Hvordan skulle det være mulig at du kunne mislykkes?» I Bjørnekvinnen forteller den svenske forfatteren Karolina Ramqvist at hun som ung stilte seg selv samme spørsmål. Slik makter Ramqvist, også kjent samfunnsdebattant og feminist, å åpne innganger til ulike kvinnelige erfaringsrom.
Bestill abonnement her
KJØP
