Kultur

Hudløst om ­menneske­kroppen

Utstillingen Body Worlds består av ekte menneskekropper som er konservert. Huden er ­fjernet og man ser muskler, fett, bein og indre organer. ­Utstillingen har skapt debatt, nå er den i Trondheim.

Body Worlds-utstillingen har hatt 44 millioner besøkende i 115 byer i 26 land. En ny konserveringsteknikk, plastinering, ble utviklet av dr. Gunther von ­Hagens ved Heidelberg universitet i 1977. Metoden stopper nedbrytningen og bevarer kroppens indre, slik at man kan bygge opp autentiske modeller av menneskekroppen – av det originale, ­organiske materialet.

Nå er de døde menneskekroppene kommet til Trondheim. Blant dem finnes også flere aborterte fostre, som stilles ut i et rom for seg selv.

Prosjektleder Randi Wenche Haugen ved Vitenskapsmuseet mener at utstillingen gir viktig innsikt i menneskekroppen.

– Vi tilbyr en grenseoverskridende opplevelse som handler om deg selv. Body Worlds Vital er faktabasert kunnskap som skaper refleksjon rundt alle valgene vi gjør som angår vår egen helse. Vi når et yngre publikum enn vanlig, og med det kroppspresset de opplever i dag, vil dette være viktig innsikt om hvor verdifull og sårbar kroppen er, sier Haugen, som melder om bra besøk de første tre dagene.

Smakløst

Rettsmedisiner Torleiv Ole Rognum er ikke bare begeistret. Han mener Body Worlds kan være nyttig for de som skal studere anatomi, og at de som donerer kroppen til dette formålet, står fritt til det.

– Men jeg opplever utstillingen som smakløs og med mangel på respekt. Noen av objektene fremstår som popkunst, og blir mer forlystelse enn lærdom. Kroppene er manipulert inn i situasjoner, og ender opp som skulpturer. Det er ikke forbudt, men jeg liker ikke at man bruker døde mennesker til dette, sier Rognum.

LES MER: Rettsmedisiner ønsker nullvisjon for vold mot barn

Han ser derimot et økende ­behov for å kunne studere menneskekroppen for blant annet medisinere, fysioterapeuter og forskere.

– Det feltet er blitt strengt ­regulert. Antall medisinske obduksjoner er blitt kraftig redusert de siste 30 årene, og det gir mindre mulighet til å studere så vel normal anatomi som syke organer. Slik sett kan utstillingen være av verdi for de som skal studere anatomi. Men jeg ville ikke tatt med en åtteåring på denne utstillingen, sier Rognum.

Skepsis

Prosjektleder Haugen forteller at det har vært mange inviterte gjester de første dagene, blant annet mange leger og andre som jobber med anatomi.

– Det har vært skepsis til en utstilling av døde kropper også blant dem. Men dette er en fremstilling som dreier seg mer om ­livet enn døden. Reaksjonene har vært entydig positive, også blant de som var redde for å oppleve det som ubekvemt. Jeg har registrert en nærmest sakral stemning i lokalene. Dette er en ­utstilling man fanges av – og som man bruker tid på, mener hun.

Det ble gjort grundige vurderinger før de tok inn Body Worlds Vital til Vitenskapsmuseet.

– Var det spekulativt, etisk forsvarlig – og faglig og estetisk holdbart? Vi fikk de svarene vi krevde, og nå står utstillingen her helt frem til oktober, sier Randi Wenche Haugen.

Disseksjon

Espen Stueland har skrevet essaysamlingen Gjennom kjøttet, som også var grunnlag for doktoravhandlingen hans om disseksjon og kroppens kulturhistorie.

– Jeg har sympati for prosjektet Body Worlds, men du kan ikke bare stille ut døde kropper uten at det skaper debatt, sier han.

Han mener de pedagogiske kvalitetene er de vesentligste.

– Jeg tror ikke barn tar skade av dette, de er nysgjerrige og lærehungrige – og dette er en utstilling som stimulerer vitebegjæret hos barn. Det er viktig i seg selv.

– Vi kan ikke se at utstillingen overskrider noen grense for hva som kan anses som usmakelig, sier filosofiprofessor May Thorsen, som har vært etisk rådgiver for Body Worlds Vital.
– Vi kan ikke se at utstillingen overskrider noen grense for hva som kan anses som usmakelig, sier filosofiprofessor May Thorsen, som har vært etisk rådgiver for Body Worlds Vital.  Foto: Gunther von Hagens Body Worlds 

Stueland møter mange medisinere gjennom tematikken han har formidlet de siste årene.

– Det er klare skiller i holdningen til Body Worlds. De unge legene og legestudentene synes utstillingen er kjempekul, mens eldre leger snakker om en form for narsissisme – gjennom en tilretteleggelse av døden for å vise et glansbilde av livet.

Heltedyrkelse

Stueland ser at Body Worlds kan bli litt glatt i tilretteleggingen.

– Det er lite fokus på aldring, og kan bli en idealisering av kropp. Utstillingen er også ­anklaget for å fremstille menn som heroiske atleter, mens kvinnene fremstår som fødemaskiner, sier han.

Han forteller at Body Worlds har foretatt en klassereise fra den oppstod i 1995.

– Den startet i litt mer dunkle­ og shabby lokaler, og er nå etablert i vitenskapsmuseene. ­Utstillingen hadde også sterke referanser til kunsthistorien i det den fremstilte. Det er mer ned­tonet nå, men det er fortsatt mulig å kjenne igjen Rodins skulptur Tenkeren i en sjakkspiller i utstillingen, sier Stueland.

Anstøtelig

May Thorseth er professor i filosofi og leder av NTNUs Program for anvendt etikk. Hun har vært etisk rådgiver for Vitenskapsmuseet i forbindelse med Body Worlds Vital.

– Vi var opptatt av det informerte samtykket fra donorene, og det var i orden. Utstillingen er spektakulær, men ikke spekulativ. For mange vil det fylle en læringsfunksjon, og vi kan ikke se at man overskrider noen grenser for hva som kan anses som usmakelig eller anstøtelig. Jeg vil ikke påta meg noen moralistisk rolle i forhold til det som stilles ut, sier hun.

At det har offentlig interesse, er noe som også legitimerer at man presenterer utstillingen, mener filosofiprofessoren.

– Men jeg vil sterkt anmode om at foreldre­ forbereder barn før de besøker utstillingen. Det er utarbeidet for­eldremateriale som kan brukes. Det er viktig at barn er godt forberedt, særlig når det gjelder de aborterte fostrene som er utstilt. De er også plassert i et eget rom, tydelig adskilt og merket, forteller hun.

Les mer om mer disse temaene:

Lars O. Flydal

Lars O. Flydal

Lars O. Flydal har i mange år vært journalist og fotograf i Vårt Land, og har dekket både kultur- og kirkeliv.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur