Kultur

– Hold sadismen i sjakk

Krigen lærer oss at vanlige mennesker kan bli deltakere i rå, kollektiv ondskap, mener filosof Arne Johan Vetlesen.

– Vi må ikke glemme det rent historiske: At nazistene drepte millioner. Og vi må ikke glemme hvordan dette viser at vanlige mennesker, gjerne i store grupper, kan bli deltakere i kollektiv ondskap. Det er ingen grunn til å tro at vi er vaksinert mot å kunne delta i noe slikt, fordi vi er norske eller fordi vi tilhører en bestemt kultur eller religion, sier Arne Johan Vetlesen.

Filosofiprofessoren ved Universitetet i Oslo har gitt ut bøkene Evil and Human Agency og Studier i ondskap.

– Det er en utbredt tendens å plassere de virkelig ondsinnede handlingene hos motparten, og dermed bygge opp under en forskjell mellom oss og dem. Men det er veldig overflatisk og ukorrekt, sier Vetlesen.

LES MER: Andreasprisen gis til rystende krigsdrama

LES MER: «Det er ikkje rart ho blir redd, viss ho trur muslimske skaut signaliserer mordlyst.»

Moralsk frikvarter

Han mener mange mennesker har sadistiske impulser som ikke får spillerom, fordi vi under normale omstendigheter vil bli straffet for det. Men de kan få utløp om det oppstår et «moralsk frikvarter». Det kan være i en sosial sammenheng, på en arbeidsplass, eller i et totalitært regime, som under nazismen.

– I mine forklaringer av ondskap fremhever jeg avlastningen og tilfredsstillelsen det kan gi å påføre andre smerte og lidelse, samt maktberuselsen ved å bestemme over andres liv og død: Jeg føler makt ved den andres avmakt. Dette til forskjell fra gruppepsykologiske tilnærminger som gjør individets relasjon til de andre i gruppen, og ønsket om å bli anerkjent der til altoverskyggende forklaring, selv når det som kreves er massedrap, sier Vetlesen.

Dermed skiller han seg fra en del av filosofene som har brukt 2. verdenskrig som utgangspunkt for å forklare ondskap, som Harald Weltzer og Hanna Arendt. Weltzer bruker gruppetilhørighet som stikkord for å forklare at vanlige gutter i det tyske militæret kunne få seg til å gjøre de forferdeligste ting. Hanna Arendt kom fram til at verdens ondskap for det meste ikke er utført av mennesker som har bestemt seg for å være onde, men som lydig og samvittighetsfullt gjør det som forventes av dem.

Men her strides altså de lærde. For Vetlesen mener Hannah Arendt hopper bukk over at Eichmann i sine avhør gir uttrykk for både sadisme og antisemittisme.

– Jeg tror nok at Eichmann var mer drevet av mørke krefter enn Arendt ser. Jeg tror det krever en viss sadisme for å oppsøke den form for makt og maktberuselse han fikk.

LES MER: Soldater mener voldtekt er en legitim måte å få sex på

LES MER: Intellektuelle kan også bli totalitære

En kile i selvbildet

Vel 70 år etter krigens slutt tror Vetlesen tida er inne for å nyansere.

– Vi har likt å tenke at et stort flertall i Norge hele tiden var mot nazismen. Så kommer bøker som Eirik Veums Nådeløse nordmenn, som dokumenterer hvor mange som identifiserte seg med okkupasjonsmakten, og som kompliserer vårt bilde av nordmenn under krigen. Også Marte Michelets bok har vært viktig, fordi den retter søkelys mot nordmenns deltakelse i deportasjonen. Slik slår boken en kile inn i det norske selvbildet.

Han vil ikke selv slå fast at det er en tydelig forskjell på hvordan litteraturen og filmer forholder seg til krigshistorien. Men han tror det kan være, og at det kan ha en sjangermessig forklaring.

– Film om historiske skikkelser kan understøtte at det handler om heltemot, og at det er et enkelt oppsett hvor modige nordmenn kjemper mot en mektig fiende, og hvor det gode og onde er klart fordelt. Sakprosabøker vil kunne være mer nyanserte, komplekse og problematiserende.

Les mer om mer disse temaene:

Sondre Bjørdal

Sondre Bjørdal

Sondre Bjørdal jobber i religionsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur