Kultur

Her hviler døde i årtusener

Gravrøysene i havkanten vitner om liv og død. Med utstillingen Dona Eis Requiem – gje dei kvile undersøker Hå gamle prestegård hvordan mennesket har forholdt seg til døden fra steinalderen og fram til i dag.

På rullesteinstranda like nedenfor kultursenteret ligger Hå-gravfeltet. Det er regnet som et av de fineste gravfeltene i Norden og er fra jernalder og folkevandringstid rundt 500 år etter Kristus.

– Rett bak oss her ligger også en gammel middelalderkirkegård, så jorda rundt oss har vært en minneplass i lange tider. I årene 1637–1919 bodde det prester i husene her, og menighetens folk kom hit både til dåp og begravelse. Det kjennes derfor naturlig å ta opp døden gjennom tidene, sier kuratoren, Kari Margrethe Meek.

Briller forteller

Døden har alltid og i alle kulturer og religioner vært møtt med undring, sorg, frykt og ritual. Uttrykkene for vårt forhold til døden har endret seg gjennom tidene. Tradisjonelt har døden blitt delt i et fellesskap, mens den i vår tider blitt håndtert mer privat og individuelt. For å vise utviklingen er gjenstander som vitner om døden lånt inn fra Arkeologisk Museum, Stavanger Museum, Norsk Folkemuseum, Maihaugen og flere andre. Utstillingen vil være tredelt og ta opp symboler, forestillinger og historier både fra et samfunnsmessig ståsted, i religionen og i privatlivet.

LES OGSÅ: Dødscafé på Lillehammer

En del av utstillingen vil også bestå av gjenstander som publikum er bedt om å bidra med. Kultursenteret har i lokalpressen bedt folk bidra med gjenstander og historier. Flere har for eksempel sendt inn briller etter avdøde i egen familie. En har bidratt med brillene etter bestefar.

– Det som kan se ut som et hvilket som helst brillepar for oss, gir et levende bilde av bestefar for dem. Barnebarnet begynte å fortelle levende om morfar da hun så igjen brillene. Et sterkt minne er sendt inn fra en familie et der lillebroren hadde tatt sitt eget liv. De fikk laget et teppe av klærne. T-skjorter og dongeribukse som de ser og kjenner igjen, er for andre blitt et kiltet teppe. Det er sendt inn for å ta opp et tabu, og vise at det var fint for dem å bearbeide sorgen på den måten, sier Meek.

Barn og død

Slik vil utstillingen gå inn i den private sfæren og vise utviklingen i hvordan vi takler sorg og måter å minnes på.

– Bare i mitt 50-årige liv har det skjedd endringer. Da min søster døde, skulle jeg som fireåring ikke se den døde, forteller Meek.

Søsteren var seks år gammel og døde på et sykehus. På 1970-tallet ville man spare barn. Det var skummelt å se den døde. Nå er det åpnet opp for at det kan være en måte å bearbeide en sorg på også for barn.

– I tidligere tider var døden mye mer en del av livet. Man døde hjemme, og i sørgeperioden lå den døde på likstrå i stua. Min far døde da jeg var femten, og det var fortsatt ikke naturlig at jeg skulle se ham. Nå er det åpnet på for at hele familien kan komme å se, legge et brev eller en blomst i kisten. Det er blitt mer personlig, og døden er blitt mer naturlig igjen, sier hun.

Elsket og savnet

Meek har sett omtalen av den engelske fotografen Simon Brays utstilling Loved And Lost som Vårt Land omtalte i vår. Han inviterte sørgende til å finne et bilde av seg sammen med den avdøde. Sammen oppsøkte de så stedet bildet var tatt for å ta et nytt – og for å samtale om den døde. Meek ser at tanken bak den utstillingen er den samme – å hente fram bilder og minner av den døde åpner for samtale om den døde.

LES OGSÅ: Foto åpnet for samtale om sorg og savn

– Vi håper å bidra til at folk kan snakke sammen om døden – fortsatt er det noe tabu knyttet til det – selv om det eneste sikre er at vi alle skal dø. Det er et tungt tema, samtidig prøver vi å gjøre utstillingen lett. Vi skal ikke traumatisere folk, heller være takknemlige for livet, sier Meek.

På spørsmål om hva som slår henne som felles erfaring av død gjennom alle tider, vise hun til de eldste danske gravfunn.

– I en torvmyr der er det funnet en kvinne med et lite barn ved siden av seg som ligger på en svanevinge. Det sier litt om den omsorgen vi har for de døde. Det er en kjærlighet i den gesten at det døde barnet ligger på noe mykt. Det sier i hvert fall meg noe om at steinaldermennesket også hadde en sorg og en omsorg for den døde. Om det var snakk om å fly inn i en annen tilværelse vet vi ikke. Felles gjennom tidene er at vi ønsker å beholde de døde i vår bevissthet ved å gi dem et minnested. Det ser vi rett utenfor døra vår, der mennesker gjennom 8-9000 år er gravlagt på samme område. Noe dypt menneskelig i oss er likt til alle tider, tror Meek.

Katalog

Til utstillingen blir det også laget en omfattende katalog med tittel Dona Eis Requiem. Katalogen vil ha artikler av barnepsykolog, arkeolog, litteraturviter og flere som kan se på død gjennom ulike synsvinkler. Kunsthistoriker Gunnar Danbolt viser hvordan ulike syn på døden er kommet til uttrykk i kunsten. Han trekker linjene fra den tiden kristendommen var dominerende og gjorde døden meningsfull som inngangen til et evig liv fram til vår sekulære verden «hvor Gud er død for de fleste av samtidens mennesker».

LES OGSÅ: – Ingenting bringer oss dypere inn i livet enn når vi forholder oss til døden

Tidligere Stavanger-biskop Erling Pettersen tar utgangspunkt i det han ser som «en fornyet interesse for hvordan døden preger livet, tradisjonen og kulturen vår». Han viser til den svenske forfatteren Patrik Hagman som har erfart at «det eneste som bærer gjennom sorgen, er sannheten og kjærligheten». Hagman sier noe om det eneste vi har felles: «Vi lever livet vårt med døden som konstant følgesvenn, og all kjærlighet har en pris i form av en medfølgende sårbarhet».

---

Utstilling

  • Hå gamle prestegard
  • Dona Eis Requiem – gje dei kvile
  • Kulturhistorisk utstilling om døden
  • Vises til 1. september
  • Hå gamle prestegard er en kunst- og kulturinstitusjon i Hå kommune på Jæren.
  • Langs kysten på Jæren finner man 800 gravrøyser.
  • Hå-gravfeltet ligger på rullesteinstranda ved prestegården.
  • I tunet på prestegarden er det spor av 8.200 år gammel bosetning.

---

Les mer om mer disse temaene:

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen er kulturjournalist i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Kultur