Hennes dikt skal appellere til ungdommen

Hiphop pumper ut av to høytalere i gymsalen. På scenen, én forfatter og én DJ. På gulvet foran, 120 åttende- og niendeklassinger.

«Vilde / det er meg // det er henne / S på pulten / ved sida av meg / hu sier å, er det deg / hei / hu setter seg // hu flytter pulten / nærmere min / jeg hermer, fniser / teiper navnelappa / fast // fra nå av / skal vi to alltid / væra sammen,»

messer forfatter Helene Guåker. Hun leser fra Kanskje det er hjertet, hennes siste bok og noe så sjeldent som et langdikt for ungdom.

– Jeg likte det, forteller Anna Hauge, niendeklassing ved Furnes Ungdomsskole.

– Men jeg liker best spennende historier og kjærlighetsfortellinger.

– Men er ikke Kanskje det er hjertet en fortelling om kjærlighet?

– Jo da, men dikt er litt annerledes. Det er liksom mer oppbrutt og kortfattet.

Klassevenninne Eline Vestad påpeker at Guåkers tekster krever mer av henne en «vanlig» prosa.

– Jeg lagde bilder i hodet av det hun leste. Mens det ble spilt musikk, diktet jeg videre, og når hun begynte å lese igjen, fortsatte det ikke nødvendigvis slik som jeg hadde tenkt, sier Vestad.

Oppvekst fra baksetet

Kanskje det er hjertet foregår i et univers av Volvoer som har sett sine beste dager. Langdiktet skildrer et bygdelandskap og en ungdomsskoletid sett fra et baksete, en gjenkjennelig, liten fortelling om smugrøyking og svik fortalt av Vilde – ei ung jente som både lengter, og ikke lengter bort.

– Vilde er ikke ulik meg selv. Jeg vokste opp på Nes i Ringsaker og tilbrakte selv mye tid i baksetet på gamle Volvoer. Bilene var alltid der, de var hvordan vi kom oss rundt i bygda, mens bussen, som også opptrer i diktet, representerte en utvei – veien til videregående og ut av bygda, forteller Guåker.

LES OGSÅ: Lokker med banning for å få unge til å lese

Gjenkjennelig

Kanskje det er hjertet skal være en gjenkjennelig oppvekstskildring om de korte årene mellom barn og voksen, men boken er også et forsøk på å tilgjengeliggjøre en vrien sjanger for et vrient publikum.

– Det finnes så utrolig mye god poesi. Jeg opplever at mye av det ungdom presenteres for i norsktimene på ungdomsskolen og videregående, er for lite gjenkjennelig og for utilgjengelig, kort sagt for tungt for ungdom, sier Guåker.

Hun forteller at hun var ei opprørsk ungjente som ikke fikk taket på dikt, og vanskelig ville gi slipp på Frøken detektiv.

– Selv var jeg for sløv til å sette pris på diktene vi ble fôret med i norskpensum. Da jeg i ettertid studerte litteratur, gikk det opp for meg at vi hadde lest Karin Boyes fantastiske dikt «Ja visst gör det ondt» på skolen. Som fjortis gikk det meg hus forbi. Jeg håper at jeg kan være med på å åpne unge øyne for kvalitetslitteratur de ellers ville gått glipp av.

LES OGSÅ: Enkelt og fengende om å være ung

Ingen fasit

Benedicte Eyde, norsklektor og leder for Landslaget for norskundervisning, vedgår at eldre tekster kan være vanskelig tilgjengelige. Hun minner om at læreplanen er åpen for tolkning og at tekstutvalget i stor grad er opp til hver enkelt lærer, selv om elevene skal lese et utvalg tekster fra middelalderen og fremover.

– Vi bør ikke drepe elevenes motivasjon med for mange symbolmettede Wergeland-dikt. Eldre tekster kan være tyngre å forstå på grunn av et gammeldags språk i ordvalg og syntaks. Da er riktig tilrettelegging fra lærer og lærebøker helt uvurderlig: Gode spørsmål som åpner teksten, samtale om betydning av ord og symboler, sammenlikning med liknende tekster fra egen tid er noen eksempler, sier Eyde.

Og ikke minst, mener lektoren, er det i arbeid med lyrikk viktig å vise elevene at poesi gjerne er åpne tekster uten en tolkning som er fasit.

LES OGSÅ: En firbeint gjest i hagen ble internasjonal poesibestselger

Få ord, mye mening

– Dikt må først og fremst formidles på en god måte, sier Widar Aspeli.

Han er barne- og ungdomsbokforfatter og litteraturprodusent for Den kulturelle skolesekken i Hedmark. Aspeli forteller at de bruker en av fylkets store poeter, Rolf Jacobsen, for å formidle leseglede og diktforståelse til sjuendeklassinger.

– Vi har lagd et lite hefte som heter Mine dikt der elevene presenteres for fem av Jacobsens dikt. Poesi er ikke nødvendigvis en stor tekstmengde, men bærer mye mening og innhold. Det gjør dikt viktig for de som i utgangspunktet ikke leser så mye.

Jacobsen-prosektet har fått navnet RJ7 og gjennomføres av poetene Endre Ruset og Arne Hugo Stølan. Førstnevnte forteller at han husker et veldig mas om dikttolkning, fra egen oppvekst.

– Det forsøker jeg å unngå. Vi bruker heller Jacobsens dikt som et utgangspunkt for å trigge skriveglede. Vi lar elevene komme ham i møte med egne tekster, forklarer Endre Ruset på telefon fra Kypros – der han i forbindelse med verdens poesidag har lest egne tekster for kypriotisk ungdom.

Ruset mener dikt er en god vei inn i skjønnlitteraturen.

– Vil du få ungdom til å skrive, ber du dem ikke skrive roman eller novelle. Dikt er en veldig umiddelbar form. De handler om følelser og sanser. Det er så banalt som at det er korte tekster som sier noe viktig om livet. Selv var jeg ingen sterk leser og opplevde at dikt var en god inngang til litteratur, forteller Ruset.

LES OGSÅ: Å digge en nettserie laget for femtenåringer er ingenting å skamme seg over

Dikt som virker

Widar Aspeli var til stede da Helene Guåker besøkte sin gamle ungdomsskole på Nes i Ringsaker i forbindelse med Ringsaker biblioteks litteraturuke i mars.

– Mitt inntrykk er at det Helenes dikt forteller, treffer ungdom. Et slikt langdikt formidlet på denne måten kan være med på å åpne unge øyne for litteratur. Men jeg tror ikke det nødvendigvis trenger å være lange dikt med en tydelig forteller. Også korte tekster uten et klart narrativ duger, sier Aspeli.

LES OGSÅ: Verden går stadig under i ungdomslitteraturen

Sær, norsk ungdom

I baksetet på en noe nyere Volvo på vei fra Furnes til jernbanestasjonen i Brumunddal, sitter Vårt Lands journalist, som har sporadisk blikkontant med jevngamle Helene Guåker i bakspeilet.

– Selv husker jeg Rolf Jacobsens «Byens metafysikk» spesielt godt fra ungdomsskolen. Det satte jeg stor pris på.

– Du må ha vært en rar ungdom, sier Guåker.

– Jeg var altfor opprørsk, altfor opptatt av det som foregikk på utsiden av klasserommet til å sette pris på Jacobsen eller Sigbjørn Obstfelder.