«Hen» sin kjærlighet

Da den forfatteren Jesper Lund­qvist ble den første til å anvende­ pronomenet «hen» i barne­boka Kivi & Monsterhund i 2012, skapte­ det stor debatt i Sverige.

Når vi møter Anna Ahlund (30) på Gyldendals kontorer i anledning hennes ungdomsroman Det ingen ser denne uka, er ikke lenger pronomenet så fremmed.

– Jeg kjenner flere ungdommer fra min jobb som lærer på videregående som har hen som sitt pronomen, sier hun.

Det har også en av Ahlunds hovedkarakterer Fride, som er såkalt ikke-binær, altså verken mann eller kvinne.

Tredje kjønn

Utviklingen ­etter Kivi og Monsterhund er vel dokumentert i mediene. Pronomenet­ ble anvendt i Sveriges riksdag i 2013 og kom med i Svenska Akademiens ordliste i 2015. Flere menigheter i Svenska kyrkan har omtalt Jesus som hen ved forskjellige anledninger.

Debatten har også smittet over til Norge, der pronomenet har vært knyttet til debatten om et tredje juridisk kjønn. Det ble også nylig inkludert i Det Norske Akademis ordbok, der det ­defineres som enten «kjønnsnøytralt ­generaliserende pronomen» eller «pronomen for transperson».

Men det tydelige skillet mellom han og hun er fortsatt normen i kulturen vår, mener Ahlund, og det vil hun gjøre noe med.

Murer

– Jeg tenker at skillet mellom han og hun bygger murer mellom mennesker. Det tror jeg er skadelig. Derfor ønsker jeg å vise at kjærligheten er størst, og at den er lik mellom ulike kjønn og seksualiteter.

Ahlund tegner en stor sirkel med armene for å symbolisere.

– Hen er et mer inkluderende pronomen, som også rommer han og hun. Innenfor denne sirkelen passer alle inn.

I Det ingen ser har Ahlund skapt en verden der kjønn ikke lenger er et tema. Derfor får det absolutt ingen konsekvenser at Fride har hen som pronomen.

– I mine bøker har jeg tenkt at jeg vil skape nye normer, i stedet for å forholde meg til normer jeg ikke tror på. Jeg har tenkt at også unge som ikke havner innenfor kategoriene mann eller kvinne skal kunne kjenne seg igjen i litteraturen.

Men utenfor Ahlens litterære univers kan pronomenet hen ha sosiale konsekvenser, forteller forfatter og filolog Kristin Fridtun.

– Hvis du bruker det ordet så må du være forberedt på at noen kan reagere på det. Du vil også avsløre ditt kjønnspolitiske standpunkt.

LES ANMELDELSE: – For å vite hvordan hen fungerer i språket, må noen skrive det og andre lese det

Begge deler

Fridtun har skrevet boken Kjønn og ukjønn og vært en offentlig forkjemper for bruken av hen. Slik som karakteren Fride, føler Fridtun seg verken som gutt eller jente, og foretrekker derfor å bruke kjønnsnøytralt pronomen.

– Ordet er relativt nytt og kan oppleves som uvant, men det kommer til å gå seg til. Jeg tror hen fyller et hull i språket, og at ordet vil etablere seg dersom folk tar det i bruk.

Forfatteren mener pronomenet bør være valgfritt å bruke, men peker på Språkrådets anbefaling om å imøtekomme enkeltpersoners ønske om å bli omtalt med hen, dersom de ønsker det.

– Det er god folkeskikk, mener­ Fridtun.

Anna Ahlund har imidlertid vanskelig for å forstå de som ikke godtar ordet, slik mange har gitt utrykk for i den svenske offentligheten.

– Det som er nytt kan være skremmende og ubehagelig for noen. Men at man ikke klarer å imøtekomme personers ønske om ikke å bli satt i en kategori de ikke kjenner seg igjen i, tenker jeg handler om uvilje og mangel på empati, sier hun.

Selv har Ahlund ingen sterk formening om hvilket pronomen hun ønsker folk skal bruke om henne, men hun synes det er viktig at man har muligheten til å bestemme selv.

LES MER: – Et slag i luften 

Kategoriene

–Vi mennesker er utrolig opptatt av å kategorisere og sette i bås. Det ligger en sosial trygghet i det, sier førsteamanuensis Nina Rossholt ved storbyuniversitetet OsloMet.

Hun er sosiolog og kjønnsforsker og har forsket på kjønn i barnehager. Der blir man tidlig gjort oppmerksom på skillet mellom mann og kvinne, både i barnebøkene og gjennom sosial symbolikk.

– Jeg tenker at vi sover i timen.­ Inndelingen mellom gutt og jente er en vane – noe vi tar for gitt. Sosiologen Michel Foucault snakker om hvordan vi er opptatt av å finne ut av hvilke ideer og handlinger som er «normale», og hva som er avvik. Denne normaliseringen blir kroppsliggjort og er med oss hele tiden.

Rossholt er positiv til bruken av hen, fordi det gir en mulighet for å la være å kategorisere. Hun ønsker seg en virkelighet som ligner den Ahlund har skapt, der omtalen av andre blir mindre stereotypisk.

– Jeg opptatt av hvordan språket kan åpne for hvem man ønsker å være og bli. Språk er makt når det gjelder identifisering og i dag er språket for trangt til å romme det mangfoldet som er.

Ahlund sier hun skriver for å gjøre verden bedre. Hun vil at universet i boka hennes skal være et eksempel til etterfølgelse, og synes ikke de er noen utopi.

Hun låner av optimismen til hennes litterære forbilde Selma Lagerlöf.

– Hun har et en konstant guddommelig kjærlighet som et gjennomgående tema. Jeg liker ideen om at ting ordner seg fordi kjærligheten finnes og ser til at ting blir bra.