Hellesnes: – Tendens til sekterisme

– Karl Popper sa en gang at når filosofi bare blir relevant for filosofi og ingenting annet, så er det et tegn på sekterisme og forfall. En viss tendens i den retningen er det nok i dag, sier jubilanten selv, Jon Hellesnes.

I gårsdagens Vårt Land etterlyste Jan Inge Sørbø filosofer som tok tydelig samfunnsansvar. Anledningen var 80-årsdagen til filosofen Jon Hellesnes, som har markert seg som essayist og samfunnsdebattant.

Ikke analytisk problem

Sørbø mente det var flere årsaker til at akademikere kvier seg for å delta i aktuelle debatter. Og en av dem handlet om en retning i filosofifaget: Analytisk filosofi har stått sterk i Norge.

– Hvis du kommer fra streng språkfilosofi og analytisk filosofi stilles så store krav til presisjon at det for mange blir umulig å anvende faget på andre felt. Filosofi blir nesten som matematikk,» sa Sørbø.

Men Hellesnes mener problemet er bredere:

– Jeg vil ikke se dette som et problem som er avgrenset til analytisk filosof. Det er noe som kan finnes overalt i filosofien. Jeg har selv opplæring i analytisk filosofi, med Knut Erik Tranøy som lærer, og synes det er en viktig del av filosofien. Og hvis det er er et godt eksempel på en akademiker i første rekke som har engasjert seg i politisk debatt, er det Noam Chomsky, som er lingvist og analytisk vitenskapsfilosof.

Chomsky har helt siden Vietnamkrigen markert seg som en politisk aktivist på venstresiden.

Atomtrussel

– Hva har vært din motivasjon for å gå inn i aktuelle debatter?

– Det har vært litt ulikt på forskjellige saksområder. Det som jeg har vært sterkt motivert av i det siste, er jo utviklingen av norsk militærpolitikk, som resulterte i Nato-komplekset. Her skriver jeg at det er et aktuelt spørsmål om den største trussel mot menneskearten, er klimaendringer med påfølgende økokatastofe, eller atomkrig. Min bok er avgrenset til faren for krig. Det betyr ikke at klimaendringer og økopolitikk er nedprioritert, men at andre har bedre forutsetninger for å gå inn i det enn meg, sier Hellesnes.

Politisk filosofi og samfunnsteori har hørt til fagkretsen hans, og han fattet tidlig interesse for «offentlighetsfilosofen» Jürgen Habermas' forfatterskap. Både Habermas og hans parhest Karl Otto Apel, har hatt betydning for Hellesnes' tenkning, bekrefter jubilanten. Men impulsene kommer også fra annet hold:

– Ulike former for analytisk filosofi har vært viktig, og – nesten på motsatt side – den essayistiske filosofien, som egentlig ligger mer i retning av retorikk og diktekunst.

– Hvordan skal du feire?

– Jeg feiret da jeg var 10, 50 og 70. That's it.