Havbunn på høyfjellet

Skråsjakttårn og taubane, funksjonærboliger, teater, skole og bad. De står som tause vitner ved østporten til Rondane nasjonalpark, om hvordan et samfunn er bygget fra naturens gaver – og fortsatt blir det:

– Vi skal ikke stikke under en stol at det er naturen som i dag trekker folk til regionen. Men mange turister er også opptatt av historie. De vil forstå samfunnet de besøker, og ikke bare gå opp på en topp, eller padle i en elv. Da gir Folldal gruver merverdi, sier Torstein Johnsrud, daglig leder for stiftelsen som i dag tar vare på det gamle gruveanlegget.

LES OGSÅ: Kritiserer politisk taushet om kulturminnevern

Våpen og klokker

Bergverksdrift har i århundrer spilt en avgjørende rolle for norsk næringsliv. Særlig er det sulfidmalmforekomstene som har vært viktige. Fra dem har man kunnet produsere kobber, og senere svovelkis.

I Meråker i Trøndelag har forskere avdekket det som trolig er landets eldste kobberverk, fra 1300-tallet. Men det er først på 1500-tallet, med ny teknologi, at det ble mulig å utvinne malm i større skala. Et drøyt århundre senere, startet eventyret på Røros under Christian IVs styre. Kobbermalmen ble viktig for kongemakten. Det ble en eksportartikkel, som legert med tinn, ble til bronse, og dermed til mynter, kirkeklokker, statuer, og ikke minst våpen.

I Folldal ble malmfunnene gjort først på midten 1700-tallet. Men når plassen i dag er i ferd med å fredes som et teknisk og industrielt kulturminne, handler det om hva som har skjedd her i langt nyere tid.

På starten av 1900-tallet startet industriell utvinning av svovelkis. Hjernen bak var den norske ingeniøren Worm Lund. Godt hjulpet av britisk kapital grunnla han i 1906 Folldal Copper and Sulphur Company. Heretter økte folketallet drastisk, og kommunen ble utbygd til en 'company town'. I dag regnes Folldal som landets høyestliggende kommunesentrum.

LES OGSÅ: Trelast var den gamle oljen

Kaledonsk

Det karrige landskapet befinner seg over 700 meter over havet, men en gang lå dette langt under havnivå.

For å forstå hvordan den verdifulle malmen ble til, må vi 500 millioner år tilbake i tid. Da var de to superkontinentene Laurentia og Baltika i ferd med å gli fra hverandre, og ny, mineralrik havbunn ble dannet. På et punkt snudde imidlertid prosessen, og kontinentene begynte i stedet å kollidere. Havbunnen ble slik presset sammen til nye, enorme fjell som i dag er kjent som den kaledonske fjellkjeden – den reiste seg i sin tid høyere enn Himalaya. Og da kontinentene mye senere skilte lag igjen, ble havbunnen ble liggende igjen.

Mineralene herfra har man de siste århundrene hentet ut i alle de store gruvene i Norge. Fra Folldal og Røros, til Løkken og Sulitjelma.

LES OGSÅ: – Vil rive og bevare kulturminner digitalt

Gruvetog

I Folldal, som på mange andre passer, er det i dag slutt på gruveindustrien. Allerede i mellomkrigstiden ble det vanskeligere å holde hjulene i gang, og etter hvert ble driften flyttet til Geitryggen og senere til Hjerkinn. I 1993 ble Folldal Gruver formelt lagt ned.

Nå er anlegget blitt til et museum som formidler historien om det gamle gruvesamfunnet. Hit kommer både langreiste kortreiste, store og små:

– Jeg trodde lenge at å kjøre gruvetog var mest for barn. Men pensjonistgruppene synes visst det er like gøy som barnehagene, sier Torstein Johnsrud.

---

Det fredede land

• Industrialiseringen i Norge har satt kraftige spor etter seg.
• I sommer ser Vårt Land nærmere på utfordringene med å ta vare på de tekniske og industrielle kulturminnene. Vi forteller også om historien til flere slike anlegg.
• I DAG: Folldal gruver

---