Har sluttet med banneord i tekstene sine

Et sentralt spor på det nye ­albumet Dette landet er «Aleine­», som ikke er ment som en fremstilling av ensomhet som noe fortvilet og håpløst, men mer som en påminnelse om at slik er det. Litt trist, men også nødvendig, for å finne ut av hvem man egentlig er, ja til og med hva kjærlighet er.

– Agnar Mykle skriver i «Sangen om den røde rubin» at kjærligheten er en ensom ting. Det er fremdeles en nyttig påminnelse i flommen av tilbud om å få et vellykket liv. Vi drukner nesten i oppskrifter, enten de kommer fra kommersielle markedskrefter eller andre. Først når man blir alvorlig syk, virker det som om mennesker i vesten oppdager at det mange fyller livene sine med av «livskvalitetsfremmende tiltak» kun er ferniss. Hvordan kan ­ellers veien til lykke være like omskiftelig som buksemoten?

LES OGSÅ: Odd Nordstoga tviholder på nynorsken

Skal ikke vite alt

42-åringen, som har vært gift siden 2001, og har tre barn, tror ikke forholdet hans ville holdt hvis kona og han oppriktig skulle trodd på bibelens ord om at de skulle være ett.

– Det er ikke slik vi mennesker er, eller slik livet er. Vi fødes alene, og vi lever alene med oss selv. Adskillelse hører med. Deler av vårt innerste jeg skal vi kunne ha for oss selv.

Under innspillingen av tv-­serien «Hvem tror du at du er?» befant trubaduren fra Vinje seg plutselig i en situasjon hvor han skulle bli mer kjent med sin mormors «mørke sider».

– Jeg tenkte; «nå er det nok, nå tråkker jeg over i det private­». Jeg kunne ikke eksponere et nært familiemedlems innerste tanker­ for hele Norge. Og hva kunne vi egentlig vite om de tankene? Dessuten var det ikke sikkert at min opplevelse av mormor samsvarte med det andre i ­familien hadde. Viktigst var ­likevel ­erkjennelsen av at vi ikke skal vite alt om hverandre. Det er litt av det sosiale limet, også i et parforhold. Om alt som sies skal være sant, så skal ikke alt sant sies. Dét var utgangspunktet for låten «Hemmelighet», som er en forlengelse av «Aleine».

Følg oss på Facebook og Twitter!

De store spørsmål

Avslutningslåten på det nye albumet, «Seglar», har tekst av en annen vinbyggje, Stein Versto: «Ein båt utan segl og bør. Eit ope hav, ein gitar».

– Teksten handler om å være alene, og ikke komme noen vei. Dermed åpner muligheten for en ny start seg. Jeg spurte Stein Versto om teksten også kunne symbolisere døden, noe han bekreftet. Selv om han er mer bevandret i spirituelle spørsmål enn meg, kan også jeg fundere på de store spørsmål i tilværelsen. En undring som hos meg får næring i naturen jeg ferdes i, men også gjennom sangene jeg skriver. Vi tillegger ting mening, enten vi er ateister eller troende, det er vel det som gjør oss til mennesker, sier Odd Nordstoga.

– Hvor stor del av undringen din har det religiøse i seg?

– Platon sier at det menneskene oppfatter som virkeligheten, bare er et vagt gjenskinn av den egentlige virkeligheten. Er Gud en del av en slik virkelighet, så har jeg litt kristenmanns blod i meg, selv om jeg ikke er en tradisjonell kristen som går til nattverd. Dét trenger jeg heller ikke være for å kunne gå god for salmene jeg synger. De er utrolig flotte, og hører ofte naturlig hjemme i en folkemusikalsk tradisjon som også rommer alt ­mulig annet. Kunstens rolle, slik jeg ser det, er å gjøre himmelen litt høyere.

LES OGSÅ: Stappfull godtepose

Glede og trøst

Når vi spør Nordstoga om han ser på seg selv som kunstner, trekker han på svaret – som munner ut i at han liker å tro han «er inni kunstfaget».

– Jeg jobber jo en del med ­abstrakte størrelser. Før kalte jeg meg bare musikant, eller trubadur. Gradvis har jeg fått nok selvtillit til å se også det kunstneriske i det jeg gjør. Men ikke som noe oppstyltet og akademisk, mest som et middel til å sette ord og toner på ting folk går og bærer på. Kan jeg gi dem litt selskap, glede og trøst, kanskje til og med litt selverkjennelse underveis, blir jeg glad.

Da albumet Luring i 2004 solgte 160.000 album, ble plutselig Odd Nordstoga allemannseie her i landet.

– Før det hadde jeg svirret rundt i et nokså smalt musikalsk miljø, og var veldig trygg på hvordan jeg ble oppfattet. Med et stort publikum, og et mye større­ offentlig rom, oppdaget jeg at jeg måtte være mer forsiktig med hva jeg sa. Som artist forventes det gjerne at man skal være både litt «spiss» og morsom, men jeg valgte altså å bli mer forsiktig. På tidligere plater kunne jeg ha noen bannord og tekster med ­erotiske hentydninger, trygg som jeg var på at min lille krets ville skjønne det. Det sluttet jeg med.

LES OGSÅ: Ni Liv i skyggen av Odd Nordstoga

Knakk koden

Første gang jeg intervjuet Odd Nordstoga var i 2001. Sammen med folkemusikeren Øionn Groven Myhren hadde han nettopp gitt ut plata Nivelkinn, med tekster av Aslaug Vaa.

– Det var da jeg satte ­musikk til Aslaug Vaas dikt, at jeg knekte­ koden med å skrive musikk med en egen identitet. Tekster og ­musikk forankret i den kulturen og det miljøet jeg kom fra. Det ble nøkkelen til låtene på Luring.

Før det hadde han spilt i bandene Gamlevegen Blueslag og Something Odd (som ga ut to ­album), før han trakk i folkemusikalske klær med gruppa Blåmann Blåmann.

– Nå øser jeg litt fra forskjellige brønner, med stor frimodighet. Stadig mer handler det om det som ligger under, det låten egentlig sier. Jeg begynner vel å bli voksen.