Kultur

Grundtvig-idealene styrker folkestyret

Grundtvigs visjon var at folkehøyskolen­ skulle fremskaffe folkets egne parlamentarikere og ­samfunnsaktører. – Håpet om samfunnsmessig innflytelse er innfridd, sier forsker.

Bilde 1 av 2

Johan Lövgren er prest og lærer ved Grenland folkehøyskole.­ Nylig tok han doktorgrad i religions­pedagogikk på læreprosesser i norske folkehøyskoler. Dette er det første doktorgradsarbeidet på folkehøyskoler som er gjort her i landet.

– Men det er gjort 20 doktorgrader på folkehøyskolen som pedagogisk fenomen de siste 20 årene, ellers i Norden – og internasjonalt. Det viser at tankegodset og de pedagogiske idealene fra Grundtvig lever i beste velgående, sier doktoranden.

– Selv president Barack Obama­ kastet et blikk på den skandinaviske folkehøyskolemodellen, som et alternativ til det markedstilpassede skolesystemet i USA, forteller han.

Tankegods

Den danske folke­opplyseren, presten, salmedikteren og «folkehøyskolens far» – Nikolai Frederik Severin Grundtvig – stod for et pedagogisk tanke­gods som i dag lever gjennom nesten 400 folke­høyskoler i hele Norden. Den første folkehøyskolen ble etablert i Danmark i 1844, Norge kom 20 år etter med Sagatun folkehøgskole på Hamar i 1864.

– Konseptet er unikt. Grunnen til at folkehøyskolen er en viktig del av det skandinaviske utdanningssystemet, er i stor grad et resultat av den nordiske velferdsmodellen – og at staten støtter et ikke-akademisk ­studium. Men det viser også bærekraften i Grundtvigs pedagogiske ideer om en undrende dialog mellom lærer og elev, forteller Lövgren.

– Hans ideer om en skole for livet, var også et opprør mot ­latinskolen – nå skulle det under­vises på folkets eget språk. Siden den gangen har folkehøyskolene vært tett knyttet til den demokratiske fremveksten i Skandinavia, og rekruttert ­viktige samfunnsaktører fra brede lag av folket – akkurat slik Grundtvig ønsket seg, mener ­Johan Lövgren.

Religiøs dimensjon

Kjernen­ i doktorgradsarbeidet er de helhetlige læringsprosessene som folkehøyskolepedagogikken ­representerer. Stikkordet er ­sosial læring.

– Jeg er jo teolog, og opptatt av tro som en del av læringen. Jeg har sett på hvordan verdier og tro inngår i totalbildet. Det er interessant at den religiøse dimensjonen oppleves som like viktig for de elevene som ikke kommer fra en trosbakgrunn.

Johan Lövgren påpeker den enorme kontaktflaten folkehøyskolene skaper mot de miljøene som ligger utenfor kirken og de kristelige organisasjonene.

– Folkehøyskolen er kanskje det viktigste møtepunktet de kristne organisasjonene har med ungdom som ikke er kirkevante­ eller har kristen tilknytning. Kvalitativt er det definitivt den mest sentrale felles­arenaen vi har mot denne ungdomsgruppen,­ sier Lövgren.

En del av doktorgraden tar for seg skolenes verdidokumenter, og ­viser hvordan de er basert på det grundtvigske menneskesynet.

Læringsmodell

– Her møter vi den positive, dialogbaserte læringsmodellen. Den gir nærhet, og man ser hele mennesket. Det er også helt unikt å favne en hel person – så tett, og så lenge som et helt år.

Lövgren har også gjort analyser­ der han går detaljert inn i en konkret hendelse; som lystenning i forbindelse med en bønnevandring.

– Her befinner vi oss innenfor en gitt ramme, med en klar kristen symbolikk. Det spennende er at elevene finner ulike måter å identifisere seg på, opp mot den gitte rammen. Men en viktig forutsetning for det er at det er rom for å reflektere seg ut over ramme­betingelsene.

Ungdommene bruker lystenningen ulikt, men alle deltar – med forskjellig tilnærming til tro

– De kristne folkehøyskolene inviterer ut fra sitt verdigrunnlag. Men det er en god folkehøyskole først når den inspirerer elevene til å finne sine egne tanker og veier. Den ungdomsgenerasjonen vi har i dag kommer ikke til folkehøyskolen uten at de får beholde den friheten, sier han.

Pedagogikken er basert på ­dialog – uten instruks.

– Prosessen åpner for egne tanker og vekst, og noen vokser mot en tro. Men det nytter ikke å stille med ferdigtygde svar. Selv om jeg er glad i bedehuset, ser jeg også at den tradisjonen stod for noe instruerende, og var litt i overkant opptatt av sine egne svar på de store spørsmålene, mener han.

Fri refleksjon

Lövgren siterer en folkehøyskolerektor som sier at det er elevene som driver undervisningen mot Grundtvig.

– De ønsker dialogen og den frie refleksjonen han stod for. Mange stiller med svært få verdirammer, men har en enorm trang til å finne seg selv. De trenger den klare identiteten skolen har, men kjøper ikke lettvinte svar, forteller han.

Når elevene bes om å se tilbake på folkehøyskoleåret, er det fellesskapstanken som dominerer bildet.

– Jeg har tolket det slik at «jeget» deres har utviklet seg gjennom jobbing med egen identitet, og «den andre» er blitt en faktor med økende betydning. Veldig mye av det positive de har opplevd, egenutvikling og selvforståelse, begrunnes i fellesskapsrammen.

For mange er folkehøyskolen det første steget ut hjemmefra.

– Det at de kommer fra veldig forskjellig sosial bakgrunn er også positivt, når unge mennesker plutselig blir nødt til å forholde seg til «den andre». Det perspektivet utvider de fleste folkehøyskolene også til sosialt arbeid lokalt, og mange klasser reiser til steder der de møter mennesker under helt andre levevilkår enn studentene kjenner fra før, sier Lövgren.

Begrepsapparat

Tor Grønvik er daglig leder i Noregs Kristelege Folkehøgskolelag. Han gleder seg over den første norske doktorgraden som tar for seg læringsmodellene deres.

– Vi har en litt tynn tradisjon på å dokumentere, og vi har vært beskjedne og lite synlige i den pedagogiske debatten. Johan Lövgrens arbeid gir oss et begrepsapparat for det vi driver med, løfter bevisstheten hos våre egne – og knytter oss tettere opp mot et nettverk av nordisk forskning på området, sier han.

Suksess

Alle piler peker oppover på norske folkehøyskoler. I år har de kristne folkehøyskolene 3.700 elever, mot 2.500 i 2001. Grønvik mener grunnlaget for suksessen ligger i at den videregående skolen er blitt mer instrumentell, med økt fokus på målbare resultater.

– Vi merker et sug etter en ikke-pensumbasert modell – uten karakterskala.

– Vi styrker vår posisjon som pedagogisk alternativ. Vi legger ikke skjul på verdiene vi står forankret i, men det er et ideal å møte elevene med en åpen raushet. Jeg tror at de grundtvigske idealene, med en læringsmodell basert på åpenhet og refleksjon, er en hovedgrunn til folkehøyskolenes omfang og suksess, sier Tor Grønvik.

Les mer om mer disse temaene:

Lars O. Flydal

Lars O. Flydal

Lars O. Flydal har i mange år vært journalist og fotograf i Vårt Land, og har dekket både kultur- og kirkeliv.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur