Filosoferingen rundt de store spørsmålene har enkle rammer: Åtte år gamle Kristoffer får ikke sove. I stedet begynner han å tenke på verdensrommet. Er det en kant der det slutter – og hva er utenfor den? I rommet ved siden av sitter faren med døra på gløtt og leser i en bok om Kant. Men heller ikke han kan svare på alle spørsmålene som dukker opp. «Kant» er basert på Jon Fosses barnebok med samme navn, der tittelen fiffig nok både spiller på filosofen Kant og på den kanten der Kristoffer tenker seg at verdensrommet slutter. En forestilling som på sitt beste lykkes i å utfordre barna, snarere enn å presentere noe ferdigtygd som barneforestillinger ofte gjør.