Glede over daggammel kneipp

På tidlig 1900-tall var kneipp­brødet den nye helsekosten fra kontinentet. Det inngikk etter hvert i oslofrokosten som grunnstoffet i kostholdet for barna fra gråbeingårdene. Gi oss i dag vår daglige kneipp, er en bønn Merete Thomassen kunne ha skrevet. Også på Nøtterøy der hun vokste opp i en søskenflokk på åtte var kneippen grunnplanken. Universitetsteologen bor i dag i det som var arbeiderstrøket Sagene.

I likhet med Oslo-bydelen har 52-åringen vært på en klasse­reise som burde tilsi mer avanserte brødvaner. Men kneippen følger henne. Nå er boka her som bygger på kommentarene på side 3 i Vårt Land. Gud til hverdags er tittelen som er skrevet på et laken som henger til tørk.

– Frisk luft opptar meg, sier hun – kanskje i en slags overført betydning.

Middelmådig

Med boka vil hun snakke om det vanlige, middel­mådige og kjedelige livet. Det som er uten de store topp-turene. Og hun vil snakke det livet opp. Hun skriver om «de arrete hverdagene». Kanskje kan vi selv på slike dager «kjenne gleden ved det ordinære livet. Blant annet når vi tar fram det daggamle kneippbrødet fra brødboksen og priser oss lykkelige over å ha mat til enda et måltid».

Det avsluttende kapitlet har tittelen «Middelmådighetens teologi». Der påpeker hun at ord som «topp, elite, front og ledende» har nådd helt inn i kirkebønner «der Gud blir bedt om å hjelpe oss til å realisere vårt unike potensial».

– Noe av det viktigste kirken kan gjøre i dag, er derfor å slå et slag for middelmådigheten. Vi får til ting, og vi får ikke til ting, sier hun.

Førsteamanuensisen innrømmer at hun sluker såpeopera. Særlig Game of Thrones.

– Når jeg sier hva jeg selv skammer meg over av trivialiteter i mitt eget liv, kan det være med på å gi verdighet til andres skam og trivialiteter.

– På hvilken måte kan det gi verdighet?

– Vi skammer oss over at vi ser for mye trash på TV, at vi ikke trener, spiser usunt – alle disse tingene opptar folk i stor grad. Man burde lese Brødrene Karamasov eller gjøre noe utrolig edelt for andre, engasjere seg politisk, bruke tida på det som fremmer Guds rike, og så går kvelden likevel med til enda flere såpeserier. Det da å vite at jeg ikke er aleine om det. Sånn er vi, det er å være skapt av Gud og være et menneske i denne verden.

– Jeg er langt unna å snakke om synd. Det er ikke synd å se for mye på TV. Det er dumt å se for mye på TV.

LES OGSÅ: – Kirkeklokken skaper himmel over livene våre

Faktororden

Thomassen tror ikke på det terapeutiske abrakadabra snakk-om-det-så-forsvinner-det-trikset. Hun har en oppskrift, og – overraskelse – den er teologisk.

– Budskapet er å vende blikket utover, noe jeg knytter til luthersk teologi. Luther sier at mennesket er innkrøkt i seg selv. Vi ser bare meg og mitt. Vi ser det som er dumt, lite og smått. Så ligger faktisk frelsen og nåden i det å løfte blikket mot verden og medmennesket. Den store sammenhengen vi er satt i. Det bringer ofte frisk luft til et innestengt sinn.

– Flere bøker handler nå om at tro er noe man gjør og at kristenlivet er noe man må trene seg i. Hos deg ser det ut som det motsatte?

– Ja, det er fordi jeg er så ­sakramental i min teologi. Det å være kristen er å ta imot. Det skriver jeg om i flere av tekstene. Det kristne menneskesynet er ikke et produktivt menneskesyn. Det er et mottagende menneskesyn. Fra vugge til grav, og etterpå, handler det om å ta imot. Mange mennesker av god vilje vil så mye. Jeg synes det store engasjementet preger kristne i dag. Jeg er selv en politisk teolog med et brennende engasjement i mange spørsmål. Når jeg nå har vært i dette landskapet så lenge og jobbet med gudstjeneste og sakrament-teologi, blir det stadig tydeligere at vi må starte med å ta imot dåpen og ta imot Jesus kropp og blod. Så får vi se hva som skjer.

– Du sier Gud ikke tenker på nytteverdi. Hva var det da Jesus siktet til da han pekte på alt de du har gjort mot mine minste?

– Nestekjærligheten er basal i kristendommen. Luther er tydelig på at vi tar imot frelsen, ikke gjennom gjerninger, men ved glad takknemlighet. Derfor er det i glad takknemlighet over frelsen at vi gjør gode ting mot våre neste. Faktorenes orden er viktig. Et kristenliv skal vokse og leve, men først tar jeg imot alt jeg kan få.

Litt skandale var det da moren fra en bedrestilt familie giftet seg med arbeiderklassegutten. Med åtte barn måtte­ kneippen kjøpes billigst mulig.

LES OGSÅ: – Ingen skrivebordsteolog

Velsignelse

– Mye handler om hverdagens velsignelser. Det er så mange i verden som ikke har brød eller bollen med ris som de trenger. Vi er så matleie at vi tillater oss å bli lavkarbo og ser ikke hvor ufattelig privilegerte vi er med brød på bordet. Min sakramentalitet sier meg at selv om det ikke er kneipp i nattverden, så er det brød for verden. Det henger sammen i et stort hele der Jesus gir seg selv som brød for verden, et brød vi er satt til å forvalte både med tanke på rettferdig fordeling, men også fordi det skal være mat for sjelen. Vår himmelske mat.

– Å bruke det lille som en åpning inn til det store opptar meg. Det kan være en åpning for å snakke om hele skaperverket og hele frelsesverket, sier Thomassen.

Dommen

Himmelhåpet må vi snakke mer om, skriver hun. Det er blitt borte i alt snakket om at frelse er noe som skjer her og nå. Hun ser at himmelen har vært brukt til å få folk til å holde ut sine lidelser med tanke på lønnen­ som ventet der. Evangeliet handler om å bekjempe urettferdighet og gi folk et bedre liv her og nå. For Thomassen er ikke dette motsetninger.

– Frelse er her og nå, og frelse­ innebærer at vi skal vekkes opp til det evige liv. Lengselen etter himmelen har jeg i meg. Den ­dagen alt skal bli godt, og jeg skal treffe mine kjære igjen som jeg savner forferdelig. Himmelen tenker jeg på nesten daglig. Det er fint. Det tar meg ikke bort fra hverdagen, sier hun.

– Når du tenker på himmelen, hvilke tanker dukker opp da?

– Dommen over all urett opptar meg. Gjenoppreisningen for alle som har lidd. Jeg tenker mye på det evige liv som en reparasjon av alle brutte håp all lidelse og savn.

– Dommen er ikke noe du frykter?

– Å jo, jeg har masse å svare for. Jeg kan ikke si jeg ser fram til den, men det er der håpet ligger fordi det er der frelsen ligger. I dommen over djevel, død og alle onde krefter. Det er da ondskapen opphører. Dommens dag er håpets dag, sier Thomassen.