Religion

Gjorde feltarbeid ikledd ­hijab

Tonje Baugerud gjorde feltarbeid til en masteroppgave ikledd muslimske hodeplagg. – Feltarbeidet avdekker fordommer mot muslimer med norsk utseende, mener teolog.

– Jeg ønsket å undersøke hvordan muslimske tildekte kvinner opptrer og blir møtt i offentlige rom, sier Tonje Baugerud.

Masteroppgaven hun leverte i Religion og samfunn ved Det teologiske fakultet på Universitetet i Oslo (UiO) i vår, skiller seg ut med et annerledes og modig feltarbeid.

For å undersøke hvordan muslimske kvinner med slør ble påvirket av omgivelsene sine, og hvordan omgivelsene påvirket dem, ville hun sette seg i deres sko. I løpet av fire ukers feltarbeid på Grønland torg i Oslo, var hun tildekt med hijab eller klesdrakten abaya halvparten av tiden.

– Jeg kan ikke vite noen ting om hvordan det er å være muslimsk kvinne i Norge, ettersom jeg ikke er muslim selv. Men jeg kan si hvordan jeg opplevde å fremstå som en muslimsk kvinne, sier hun.

LES MER: Hva hvis det var en Hijab?

Sosiale normer

Kombinert 
med feltarbeidet, brukte ­Baugerud metoden autoetnografi, der hun noterte og skrev ut observa­sjonene, tankene og ­opplevelsene hun fikk. Metoden dyrker forskerens subjektive og kroppslige ­erfaringer, og knytter dem opp mot teori.

– Jeg observerte at Grønland torg var et kjønnet rom, der kvinner og menn oppførte seg forskjellig. Menn brukte i større grad rommet som et sted å slappe av, mens kvinnene var mer mobile og på farta, sier hun.

Blant det som gjorde mest inntrykk, var at de sosiale kodene hun var vant med å møte i det ­offentlige rom, endret seg da hun ikledde seg slør.

– Jeg fikk flere reaksjoner og nedsettende kommentarer fra folk med etnisk norsk utseende på gata, sier hun.

En dame rettet et oppgitt ­«herregud» til henne, en annen sa ordet «skremmende» og en tredje sa høyt til mannen sin «Er hun norsk? Ja, hun er norsk!», med et sjokkert toneleie.

Hennes etnisitet i kombinasjon med plaggene skapte et slags unntak, tror Baugerud. Det er sjelden kost at fremmede kommenterer utseende til hverandre på gata, men fremtoningen hennes som konvertitt fikk noen til å bryte normene.

Symboltungt plagg

I bak­hodet hadde Baugerud to eksisterende oppfatninger om tildekte kvinner som enten ekstreme, i opprør mot norske verdier, ­eller hjernevaska og undertrykt, forteller hun.

– Det ble tydelig for meg at muslimske hodeplagg er veldig symboltunge plagg, som gjorde det ubehagelig å ikle seg dem. Jeg var klar over at mange kom til å tolke min kropp som ekstrem eller undertrykt, og det påvirket i stor grad min opplevelse av å ikle meg dem.

Selv om sløret ikke hadde en religiøs betydning for Baugerud, endret det måten hun så seg selv på i rommet hun befant seg i. Hun var ofte nervøs og urolig.

– Man kan tenke seg hvor vanskelig det må være å skulle ta av seg disse plaggene, om de er en fast del av ens daglige fremtoning.

LES MER: Nike lanserer Hijab før kvinnedagen

Giftig debatt

Professor i midtøstenstudier ved UiO, Berit S. Thorbjørnsrud, sier muslimske hodeplagg har blitt stadig mer meningsladde. Hun har både deltatt og fulgt med på den offentlige debatten om plaggene, helt siden hun skrev artikkelen «Hijab mot slør / motstand med slør» i 2004.

– Erfaringene av at folk bryter vanlige høflighetsnormer, ­tyder kanskje på at vi har fått en mer giftig debatt. Man blander seg ikke opp i hva folk har på seg ­ellers, uansett hvor rare plaggene måtte være, sier hun.

På den ene siden blir bruk av hodeplagg mer normalisert. Det er et plagg man har vendt seg til over tid, mener Thorbjørnsrud.

– På den andre siden er det en stadig beskere og aggressiv diskurs som går, der man tviholder på at plaggene representerer undertrykkelse. Sylvi Listhaugs utspill om å forby barnehijab i skolen er et eksempel som bidrar til forverring, sier hun.

Sana

– I samfunnsdebatten har disse plaggene blitt koblet til en rekke politiske og religiøse diskusjoner, som har gjort plaggene meningstunge. Det vil gjøre det mer drastisk å endre bruken av hijab, enten det er å ta den på eller av, sier hun.

Spenninger rundt bruk av ­hodeplagg kommer til syne i den offentlige debatten kontinuerlig, sier hun, og trekker frem vårens diskusjoner rundt personen Sana i TV-serien Skam.

– VGs anmelder syntes serien sluttet slapt, og hadde håpet at Sana skulle kaste hijaben, ha sex eller vanære profeten. Vi klarer bare ikke å godta at dette er noe kvinnene selv vil kle seg i, sier Thorbjørnsrud.

Under overflaten

Elisabeth Tveito Johnsen er førsteamanuensis i religions­pedagogikk på Det teologiske ­fakultet ved Universitetet i Oslo. Hun tror Baugeruds arbeid kan vise oss fordommer som ellers er 
vanskelig å oppdage.

– Forskningsdesignet hun har valgt avdekker noe som vi ikke er så stolte av – at det finnes sterke fordommer der ute, som kanskje er vanskelig å oppdage fordi debatten ofte er preget av politisk korrekthet, sier hun.

Reaksjonene mot ­Baugerud overrasker Johnsen, ettersom plaggene hijab og abaya ikke dekker ansiktet, slik som ­burka og nikab. Hun mener felt­arbeidet avdekker fordommer mot muslimer med norsk ­utseende.

– Dette arbeidet får fram den skjulte diskrimineringen som skjer i hverdagspraksisen i det offentlige rom.

LES MER: Etikkråd: Hijab akseptabelt for sykepleiere

Ververen

Flere av opplevelsene fra feltarbeidet bekrefter hypotesene om at kvinner med hodeplagg kan bli oppfattet som ekstreme eller undertrykte, sier Baugerud.

Et særlig spesielt eksempel var en verver fra Norsk folkehjelp, som ofte sto på Grønland Torg under feltarbeidet. Han stoppet konsekvent alle forbipasserende, bortsett fra kvinner med slør.

– Jeg hadde observert dette noen ganger, og bestemte meg for å gjøre et eksperiment. Da jeg gikk forbi han uten hodeplagg, stoppet han meg, men ikke da jeg gjorde det samme med hodeplagg på, sier hun.

Baugerud påpeker at ververen og andre objekters motivasjoner ikke inngår i studiet, ettersom det begrenser seg til forskerens observasjoner og subjektive erfaringer.

– Jeg håper å få muligheten til å utvide studiet med intervjuer, sier hun.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Religion