Gjør prosaen skjønn

Paulsen er førsteamanuensis i russisk ved Universitetet i Bergen og har jobbet lenge med hennes forfatterskap. Han er meget begeistret over tildelingen.

– Dette er definitivt en fortjent Nobelprisvinner, sier Paulsen og håper hun får enda større oppmerksomhet i Norge.

Kombinerer

Aleksijevitsj kombinerer sakprosa og skjønnlitteratur.

– Hun tar utgangspunkt i en lang rekke intervjuer med enkeltmennesker som hun behandler skjønnlitterært. Hun har en enestående evne til å bygge opp en helhetstenkning gjennom det grundige, dokumentariske arbeidet hun gjør før hun setter seg ned og skriver. Denne balansegangen er et særtegn i hennes forfatterskap.

Kvinnelig ansikt

– Du kjenner ikke igjen enkeltpersonene, men hun evner å berøre store, eksistensielle spørsmål i møte med hvert eneste menneske i bøkene sine. Ikke minst løfter hun frem kvinneskjebnene som har fått lite oppmerksomhet i den russiske beskrivelsen av for eksempel Afghanistan-krigen. For mange lesere har hun gitt krigen et kvinnelig ansikt, sier Paulsen.

Høyt elsket

– Hun er høyt elsket og det er lett for hviterussiske lesere å identifisere seg med romanfigurene hennes. Hun tar utgangspunkt i konkrete konflikter og knytter enkeltmenneskene opp mot Tsjernobyl-tragedien, Afghanistan-konflikten og de problemene mennesker står overfor i den post-sovjetiske perioden de nå befinner seg i, forteller han.

Lett for oss

Han mener hun er lett å like også for norske lesere.

– Hennes menneskelige beskrivelser er lette å relatere seg til, også for oss. Det er de store spørsmålene som hele tiden ligger til grunn for hennes forfatterskap. Flere norske forfattere har latt seg inspirere av Svetlana Aleksijevitsj, Ingrid Stormoen er ett eksempel, forteller Paulsen.

LES OGSÅ: En stor stemme for de små

Stor feiring

Martin Paulsen mener prisen er viktig for Hviterussland, som ønsker å bli sett på som en egen kulturnasjon, løsrevet fra Russland.

– Det blir helt sikkert stor feiring i hjemlandet. Det er mange hviterussiske lesere som er glade i hennes bøker og beskrivelsen av deres egen hverdag. Men holdningen er todelt; hun har vært i tydelig opposisjon til Hviterusslands president Aleksandr Lukasjenko, og har i flere år måttet leve i eksil på grunn av trakassering fra regimet i hjemlandet, forteller han.

LES OGSÅ: Ønsker russisk fredspris i år

Feil språk

Det at hun skriver på russisk har også møtt motstand.

– Den litterære eliten bruker hviterussisk, og mange forfatterkollegaer mener det er til skade for deres eget språk at Aleksijevitsj er russisk-språklig. (Forskjellen på de to språkene kan relateres til norsk og svensk). Her har det vært en interessekonflikt der hun er blitt beskyldt for å usynliggjøre det hviterussiske språket, og styrke koblingen mot Russland, forteller Martin Paulsen.