Kirke

Gjør Draumkvedet til kirkeopera

Kirkeopera: Mandag ufram­føres Ragnar Søderlinds kirkeopera ­Draumkvedet. – Kirken står snart igjen som den eneste som bryr seg om at det skapes norsk musikk, sier komponisten.

Visjonsdiktet Draumkvedet er vår mest kjente folkevise eller middelalderballade. 6. januar er trettende dag jul, da balladens Olav Åsteson våkner etter å ha sovet seg gjennom jula. Mandag er det urpremiere på Ragnar ­Søderlinds kirkeopera Draumkvedet. Diktet framføres også flere andre steder i Norge de nærmeste dagene (se oversikt nederst).

En drøm

I 40 år har Ragnar Søderlind jobbet med visjonsdiktet og forsøkte først å få Den norske opera med.

– Da Arne Nordheim og Bentein Baardsons versjon ble satt opp på Det Norske Teatret, regnet jeg med at løpet var kjørt, forteller Søderlind.

Også hos den svenske dramatikeren August Strindberg fant han en opptatthet av drømmer og visjoner og arbeidet med planer om å gjøre opera av Strindbergs drama Et drömspel. Men også denne gangen kom noen ham i forkjøpet. Draumkvedet slapp imidlertid ikke tak i ham. Under en korkonsert i Uranienborg kirke så han for seg hvordan Olav Åsteson kunne sitte i døråpningen og lokke menigheten ut for å fortelle om sine syner av himmel og helvete. Komponisten fikk kor og menighet med seg på planene, og kulturrådsmidler ble søkt.

· LES OGSÅ: Norges første orgel kom til Nidarosdomen på 1300-tallet. Nå har orgelparken i Trondheim fått sin egen bok

Endetidsvisjoner

– Jeg hadde laget en god del skisser, og noe melodisk stoff vil man kunne kjenne igjen fra folkevisa. Jeg har bygd på og vridd og vrengt ­etter hvert som stemningen stiger og synker, forteller komponisten som fyller 75 år om et halvt år. Som opera betraktet er verket relativt kort. En og en halv time er omtrent på lengde med andre enakters operaer.

– Hva har gjort at du har forholdt deg til stoffet i 40 år?

– Jeg har ikke villet slippe taket­ i stoffet, selv om noe går en imot. Diktets visjoner av helvete og himmel er noe jeg har lyst til å gjenskape. Det er derfor også Dantes Guddommelige komedie har inspirert mange komponister.

Nasjonalskatt

Søderlind er ikke alene om å holde Draumkvedet for noe av det ypperste i vår poesi. Diktet er også regnet som vårt viktigste bidrag til den internasjonale visjonsdiktningen.­ I den dype søvnen har Olav Åsteson reist mellom himmel, jord og dødsriket, over Gjallarbru og fått et glimt av paradiset. Han har sett kampen om sjelene. Når han våkner trettendedagen rir han straks til kirken og forteller om drømmene sine.

– Det er en av de rikeste folke­visene vi har. Kanskje er det skrevet av en person før det er gått videre i muntlig tradisjon. Moltke Moe og Magnus Brostrup Landstads versjoner bygde på muntlige tradisjoner i Telemark. De satte det sammen til en stor helhet. Jeg støtter meg til Moe sin versjon i den forstand at jeg har gjort Olav Åsteson til gammeltroende. Av den grunn har jeg lagt saligprisningene og de gode gjerningenes lønn til slutten­ av verket, mens lutheraneren Landstad la det tidligere i diktet. Diktet har vært kalt de gode gjerningers evangelium, forteller Söderlind.

Dramatisering

Hele diktet utspiller seg i løpet av en gudstjeneste. Bortsett fra et forspill, utspiller operaen seg også i gudstjenesteformatet.

– Spenningen har jeg tatt helt ut. Her opptrer en protestantisk prest, og jeg lar presten og Åsteson stå mot hverandre, forteller komponisten.

Han begrunner dette valget med at diktet av de fleste er stadfestet som et middelalderdikt.

– Er det et middelalderdikt, er det før-reformatorisk. Selv er jeg på nippet til å mene at det er blitt til i skjæringspunktet mellom middelalder og reformasjonen, og det var som kjent en langvarig prosess, sier Söderlind.

– Tar du deg friheter?

– Ja jeg har dramatisert. Åsteson opptrer i egen person, og det gjør jomfru Maria også. Like­ledes synger Grutte Gråskjegg, som Odin eller djevelen, fra Edda, mens St. Mikael synger fra Johannes åpenbaring. Jeg har dessuten lagt inn flere protestantiske salmer som synges under gudstjenesten, forteller han.

Kirken satser

Den nye operaen er opus nummer 123, og siden alle komponister synes det siste de har skrevet er det kjæreste, vil han ikke gi verket noe rangering ut over det.

– Snart er det ingen musikk­institusjoner som bryr seg om den nasjonale kulturarven. Kirken står igjen som den eneste som bryr seg om at det skapes norsk musikk.

Söderlind studerte i Finland og mener han der ser en helt annen innstilling.

– Finnene holder seg stort sett med innenlandske dirigenter, og får av den grunn framført mye mer finsk musikk. Her i landet må vi ha utlandske dirigenter. Vi står med lua i hånda fremdeles, sier komponisten.

· LES OGSÅ: Hvorfor har tyske gater norske navn?

En renessanse

– Hva tenker du om at Draumkvedet framføres med vidt forskjellige besetninger på en rekke steder rundet trettende dagen?

– Jeg håper det innebærer en renessanse for norsk kultur så den ikke drukner helt i den angloamerikanske, svarer han.

Han har aldri tidligere skrevet for et barokkensemble og er spent innfor mandagens urpremiere.

– Jeg er også spent på å høre den fabelaktige tenoren Magnus Staveland i hovedrollen. Jeg har nettopp skrevet et verk til ham bygd på T. S. Eliots dikt The Love Song of J. Alfred Prufrock.

– Du runder 75 år til sommeren og skriver fortsatt musikk?

– Jeg er ikke lykkelig hvis jeg ikke kan skape. Jeg komponerer mer etter at jeg ble pensjonist, sier veteranen.

Konserter

Middelalderballaden Draumkvedet framføres en rekke steder de nærmeste dagene. Dette er noen:

Uranienborg kirke, Oslo mandag 6. januar: Urpremiere av kirkeoperaen­ Draumkvedet av Ragnar Søderlind. Olav Åsteson – Magnus Staveland (tenor). Presten – Halvor F. Melien (baryton). ­Inger Lise Ulsrud (orgel) og Barokkanerne.­ Dirigent er Elisabeth Holte.

Oslo domkirke mandag 6. januar: Draumkvedet med Berit Opheim, sang, Rolf Lislevand, strengeinstrumenter, Nils Økland, fele, Consortium Vocale­ Oslo og Alexander M. Schweitzer ,dirigent.

Grønland kirke, Oslo, mandag 6. januar: Draumkvedet med kveder­ Øyonn Groven Myhren og Bugge ­Wesseltoft, piano.

Storetveit kirke, Bergen mandag 6. januar: Kveder Lajla Renate Buer Storli framfører Draumkvedet sammen med Espen Wensaas (gitarer), og Steinar Ofsdal (fløyter).

Blå Grotte, Fredrikstad tirsdag 7. januar: Draumkvedet framføres av ­folkesangeren Kim Rysstad.

Eidsborg stavkyrkje søndag 5. januar: Folkesanger Ellen Nordstoga og lydkunstner Natasha Barrett framfører Draumkvedet i ny versjon med sang og live-elektronikk ved åpning av en ny og permanente utstilling om Draumkvedet i Vest-Telemark museum.

###

Barokkanerne fra Oslo er orkester på to av framføringene.

---

Konserter

  • Middelalderballaden Draumkvedet framføres en rekke steder de nærmeste dagene. Dette er noen:
  • Uranienborg kirke, Oslo mandag 6. januar: Urpremiere av kirkeoperaen­ Draumkvedet av Ragnar Søderlind. Olav Åsteson – Magnus Staveland (tenor). Presten – Halvor F. Melien (baryton). ­Inger Lise Ulsrud (orgel) og Barokkanerne.­ Dirigent er Elisabeth Holte.
  • Oslo domkirke mandag 6. januar: Draumkvedet med Berit Opheim, sang, Rolf Lislevand, strengeinstrumenter, Nils Økland, fele, Consortium Vocale­ Oslo og Alexander M. Schweitzer ,dirigent.
  • Grønland kirke, Oslo, mandag 6. januar: Draumkvedet med kveder­ Øyonn Groven Myhren og Bugge ­Wesseltoft, piano.
  • Storetveit kirke, Bergen mandag 6. januar: Kveder Lajla Renate Buer Storli framfører Draumkvedet sammen med Espen Wensaas (gitarer), og Steinar Ofsdal (fløyter).
  • Blå Grotte, Fredrikstad tirsdag 7. januar: Draumkvedet framføres av ­folkesangeren Kim Rysstad.
  • Eidsborg stavkyrkje søndag 5. januar: Folkesanger Ellen Nordstoga og lydkunstner Natasha Barrett framfører Draumkvedet i ny versjon med sang og live-elektronikk ved åpning av en ny og permanente utstilling om Draumkvedet i Vest-Telemark museum.

---

Les mer om mer disse temaene:

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen er kulturjournalist i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kirke