Kultur

Gir rom til stumme stemmer

Gateprosjektet «Romfolk – et folk i veien» ønsker å rette blikket mot alle oss som går forbi.

Hun sitter med koppen foran seg, et skjevt smil og et «please» på leppene. Hva gjør du? Legger en tier i koppen, ser bort eller trasker irritert videre på din vei i livet? Prosjektet «Romfolk – et folk i veien» er et av over 200 arrangementer når Festspillene i Nord-Norge dras i gang i morgen.

– Vi skal glede oss over folket på vandring, men ikke uten å stille spørsmål om hvilke historier vi velger å fortelle om Den Andre, sier Rikke Gürgens Gjærum.

Hun er professor i anvendt teater og står i bresjen for prosjektet som finner sted i gågata i Harstad sentrum. Her skal et knippe masterstudenter i drama og teater, samt den profesjonelle fortelleren Heidi Dahlsveen, presentere historier om sigøynerne og romfolk. Orkesteret Kalabalik er med og bringer sigøynertoner frem gjennom sin balkanmusikk.

LES MER: Jeg har brukt myter om romfolk til å døyve min egen, dårlige samvittighet

Til kjernen

– Vi vil sette søkelys på hvem som kan tillate seg å fortelle historier om et folk. Vi ønsker blant annet å diskutere hvordan vi som skuelystne festspillpublikummere forholder oss til romfolk. I stedet for å gå inn i den politiske debatten rundt tiggerspørsmål, prøver vi å gå til kjernen av hva romkulturen er, med musikk og fortellinger. Vi vil vise at de er mennesker med alle de fasettene ethvert menneske har, uavhengig av hvor man kommer fra, påpeker Gjærum.

Mange spørsmål

Spørsmålene kastes mot de tilfeldig forbipasserende: Er de et folk i veien, eller et folk vi møter på vår vei? Og hva forteller egentlig dette møtet om oss som medborgere? Etter endte fortellinger byr ensemblet på diskusjon og undring over temaet, før publikum er fri til å vandre videre i eget liv.

LES MER: Oslo-folk behandler tiggerne verst

Mot øst

Med «Stemmer» som tema for årets festival, er tanken å gi rom til de stemmene man ikke alltid hører så mye fra. Festspilldirektør Tone Winje forteller at mens de i fjor så mot vest, er blikket nå rettet mot øst.

– Jeg har lenge hatt lyst å speile det samtids-samiske. Festspillprofilen vår Georg Buljo er noe av det mest spennende vi har innenfor akkurat det, forteller Winje. Buljo, som regnes som en av de mest nyskapende fortolkere av det samiske, har dukket stadig mer ned i sin samiske farsarv. Han er kjent for å bevege seg mellom ulike musikalske sjangre, og bidrar i år med hele seks produksjoner i løpet av festspilluken. Fra bestillingsverket Maze til den nyskrevne barneforestilling Marja og Magedragen og konsert med den malawiske gruppen Takula.

LES MER: Møt nordmennene som ba tiggerne inn

Under stjernene

I konsertforestillingen «Under nordlige stjerner», som allerede er utsolgt, samarbeider Buljo med religionshistoriker Brita Polland og Mari Boine. Her blandes tekster om hva samene har måttet tåle fra misjonærer og prester som ville temme det samiske folket, med Boines toner, som tar utgangspunkt i filmmusikken hun lagde til Nils Gaups «Kautokeino-opprøret».

– Er dere av og til engstelige for å være for smale?

Mer enn engstelse, føler vi at det er vår morsomste og største utfordring. Når vi forvalter offentlige penger, mener jeg det er viktig å finne frem til noe som er knallbra, men som folk flest ikke er så kjent med. I likhet med de andre knutepunktkollegaene våre, har vi en stor formidlingsoppgave.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Vil opplyse

Mens stryker-trioen Lyoko fra Russland skal spille russisk sigøynermusikk, presenteres de festivalbesøkende for den over 70 år gamle Esma Redžepova fra Makedonia, også kalt «The Gypsy Queen». Artisten har to ganger blitt nominert til Nobels fredspris for sitt arbeid for romani-barn. Hun har selv adoptert 47 barn, gitt dem et hjem og et liv fylt med musikk.

– Esma har et enormt repertoar av sanger som hun i hovedsak har skrevet og satt musikk til selv. Det finnes så mye øst for oss som vi ikke vet om. Håpet er å gi lyd til de stemmene man ikke hører så ofte, sier Winje.

LES MER: Avviser rom-bakmenn i Skandinavia

Trygger

 Er det et forsøk på å demme opp for fordommene mot romfolk?

– Det er klart at jo mer vi blir kjent med ulike kulturer, forskjellige folk og uttrykk, desto tryggere blir vi. Når vi ikke kjenner hverandre, er vi engstelige, konservative og restriktive, noe som også gjelder kunstuttrykk. Festspillene har som motto å gi folk det de ikke visste de likte, og knapt visste at fantes.

Les mer om mer disse temaene:

Kjersti Juul

Kjersti Juul

Kjersti Juul er scenekunstanmelder i Vårt Land. Har du tips eller innspill til Kjersti, send en e-post til post@kjerstijuul.no.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur