Kultur

Gamle sanger råder i barnehagen

I norske barnehager synges et forbausende ensartet repertoar. Forskere har kartlagt de mest populære sangene. Nå etterlyser de større bredde.

– Bæ, bæ, lille lam?

– Jaaaa!

– Lille Petter edderkopp?

– Jaaaa!

De består med glans, ungene i sofaen i Fagerborg menighetsbarnehage, når forsker Liv Anna Hagen tester om de kan barnehagenes Topp 20-liste.

LES OGSÅ: Sang og musikk gjør frisk

Gammelt og enkelt

Sammen med kollega Siri Haukenes ved Høgskolen i Oslo og Akershus har Hagen gjort en omfattende studie av hva som synges i barnehagen. Den etterlater ingen tvil: Selv om det ikke står i noen felles plan at barn skal lære bestemte sanger, finnes det en stabil musikalsk barnehagekanon.

Studien «Sangrepertoar i barne­hagen – tradisjon eller stagnering?» er gjort blant over 500 svar fra ansatte i barnehager i Oslo og Akershus, og publisert i siste nummer av Tidsskrift for Nordisk barnehageforskning. Og hovedfunnene er disse:

Det som blir sunget i de ulike barnehagene, er i stor grad det samme repertoaret, og de fleste av sangene er av eldre opprinnelse. Blant de tyve mest brukte, er ingen mindre enn 25 år gamle, og mer enn halvparten av sangene var over 50 år gamle.

Sangene har også det til felles at de er enkle. Blant de tyve mest brukte går alle i dur, har et lite toneomfang og de går med få unntak i to eller fire-takt.

LES OGSÅ: Antiheltinnens siste dager

Bredde og variasjon

– I skole­sammenheng har det i flere år vært debatt om sangen og musikkens instrumentelle rolle. Vi tror at den instrumentelle holdningen til musikk også preger sangutvalget i barnehagen, sier de to forskerne, som mener det er behov for bevisstgjøring rundt sangrepertoaret.

– Slik vi ser det, bør sangutvalget i større grad også representere nyere tider, og større musikalsk bredde og variasjon i uttrykk og sjangre.

Krevende

– Hva liker dere å synge best?

– Vaiana!

Trekløvret Amalia (5), Mathilde (4) og Nala (4) spoler seg raskt gjennom favorittsangen fra Disneyfilmen om sydhavsjenta Vaiana. På ett punkt går det nesten i ball for det lille sofakoret, men som en metronom redder Nala dem inn: «Jeg vet alle som er her på øya,» synger hun, og de andre henger seg straks på.

– Den har de ikke lært av oss, sier Hege Linga, en av lederne i barnehagen.

– Barn har sitt eget repertoar i tillegg til hva de synger sammen med de voksne, konstaterer Liv Anna Hagen, og peker på det barn synger på egenhånd, ofte er langt mer krevende enn hva de voksne lærer bort:

– Jul i Blåfjell hadde for ­eksempel masse vanskelige tone­sprang, men barna lærte det med en gang. Kanskje er det vi voksne som har behov for det litt enkle? spør Siri Haukenes.

LES OGSÅ: Snøkvit med sprengkraft

Sitter i veggene

Det er flere årsaker til at repertoaret blir enkelt og ensartet, ifølge studien:

Det handler om hva sangene brukes til. Sangene på topplisten er i stor grad knyttet til barnehagehverdagen, til kropp, dyr, begrepslæring og årets gang. Det er også mange «signalsanger», altså sanger som markerer at man skal spise eller rydde.

Videre «sitter det i veggene». Mange barnesanger, som Bake kake søte eller Kjerringa med staven, kan spores tilbake til 1800-tallet, da de første barne­hagene dukket opp i Norge og barnesanger ble en egen sjanger med egne sangbøker. De ansatte i undersøkelsen oppgir at sangene­ ofte er muntlig tradert, enten fra egen barndom, fra de andre i barnehagen, eller fra andre barnehager de har jobbet i.

– Selv ansatte med annen kulturbakgrunn synger heller­ «Mikkel rev» enn sanger fra eget hjemland, påpeker Liv Anna ­Hagen.

Kvier seg

Men det handler også om mangel på bevisste valg, mener forskerne. Svak kompetanse i musikkfaget er her én faktor. De siste årenes sterke fokus på barns medvirkning og mestring er en annen: Voksne synger i dag med barna, og overser betydningen av å synge for barna, skriver forskerne, og ­mener voksne lett abdiserer musikalsk.

For endel vil dette handle om at de gruer seg for å synge alene foran barna:

– Bestemor sang selv om hun sang som ei kråke. I dag er vi omgitt av så mye perfekt sang. Musikken streames, eller fremføres av knallgode sangere på The Voice eller Stjernekamp. Det naturlige ved sang er borte fra hverdagen, sier Hagen.

Ut av plan

En overgripende årsak til sangutvalget, tror de handler om synet på sang i storsamfunnet.

For den siste måneden har det vært mye oppmerksomhet rundt at sang ikke nevnes i den nye generelle delen av læreplanen i grunnskolen. Noe lignende har skjedd med ny rammeplan for barnehagen.

I den første rammeplanen fra 1995 nevnes sang ofte, og det gis føringer for hvilket repertoar som anses som verdifullt. Blant annet trekkes folkemusikk og kunstmusikk frem, i tillegg til rim og regler, ringleker etcetera.

I rammeplanen som ble vedtatt sist juni, nevnes derimot ikke det å synge­ som en spesifikk uttrykksform i fagområdet Kunst, kultur og kreativitet. Derimot trekkes sang fram som en arbeidsmåte under fagområdet Kommunikasjon, språk og tekst.

– Dette vitner om hvor instrumentelt man tenker om sang i dag, sier Liv Anna Hagen.

LES OGSÅ: Mer rift om orgelkrakkene

Egne sanger

Barnehagen som vi besøker på Fagerborg, er eid av en menighet i Oslo. En av observasjonene som forskerne gjorde under arbeidet, var at barnehager med en religiøs eller alternativ pedagogisk forankring har en litt annen sangtradisjon. Steinerbarnehagene har et helt eget repertoar. Også kristne barnehager har delvis dette.

– Det er spesielt tydelig når det gjelder julesangene. I tillegg til fellesrepertoaret, bruker de flere kristne sanger, sier Liv Anna Hagen.

Men disse barnehagene skiller seg først og fremst ut ved at sang som sådan har en større plass, mener Siri Haukenes, og tar et eksempel:

– En av barne­hagene i studien­ oppga et repertoar på hele 175 sanger. Det store flertallet av disse var det vi kan kalle sekulære sanger, men det var altså påfallende hvor mye mer de sang, sier Haukenes.

Les mer om mer disse temaene:

Heidi Marie Lindekleiv

Heidi Marie Lindekleiv

Heidi Marie Lindekleiv er journalist i kulturavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur