Gamerens litterære ansikt

I 2017 mottok Rydland Uprisen for sin første bok i fantasyserien Vegandi. Nå er han ute med oppfølgeren, Draumsende. Toerboka blir mer enn en transportetappe når forfatteren utvider med komplekse problemstillinger og verdensbilder som utfordrer. Når gudene settes i spill og må holdes i sjakk, er det relativt omfattende materiale som presenteres for ungdomsleseren.

Mytologi og teknologi

Vegandi-serien er en blanding av mytologi, fantasy og science fiction. Det finnes flere verdener enn den vi bor på selv, og hovedkarakteren Eirik blir en del av dette når han med ett befinner seg i det dataspillet han selv spiller på PC-en sin. Rundt vår verden finnes et slags skjold som hindrer gudekrefter fra å nå gjennom. Mellom vår verden og det som er utenfor, er portaler, og voktere jobber hardt for å holde verdenene adskilte fra hverandre. Men moderne teknologi gir uante muligheter for dem som ønsker å trenge seg gjennom. Eirik og vennene hans Khalid og Maria blir viktige brikker­ i dette forsvaret.

Å veve er å leve

Draumsende beveger seg inn i en beretning om hvordan verden henger sammen. For så vidt ikke noe nytt innen denne sjang­eren, men sammenstillingen av religion, mytologi og vår egen tid bringer likevel inn noe nytt. Det er mye å holde oversikt over: Nazister står i ledtog med krefter som vil bryte seg gjennom, en av vokterne er muslim og norrøne guder tramper jorden ned med harde skritt samtidig som Eirik i et slags syn møter de tre nornene som styrer verdensveven (!) der livets tråder veves inn. Eiriks livstråd er som et fyrverkeri av revning, kamp og lidelse

Vegandi er et verk som så langt tåler denne vekten. Eirik Gudebane er et navn som er ganske­ heftig å leve opp til, og for å gi det tyngde, trengs en solid historie.

Tydelig prosjekt

Så langt har Rydland levert. Oppfølgerbøker kan noen ganger være som ventepølser, og i noen passasjer har også denne boka tendenser til det. Men den forklarer tydelig Rydlands prosjekt i denne serien. Det boka gjør tydeligere enn mye annet som skrives for ung­dom, er å ta tak i store spørsmål som gude­eksistens, tro, språk – og teknologi. En fiendtlig høyrevind og rasistiske motiver fra vår egen tid settes i sammenheng med det som er en del av bakteppet for at slik fiendtlighet kan oppstå: ulike trosretninger. Svaret denne romanserien gir, er at all guddom er ett, og at det kanskje ikke er godt for menneskeheten at gudene slippes løs på jorden.

Gamerens litterære ansikt

Det kjipe med å være utvalgt er tvilen, både hos en selv og hos andre. Det er tydelig eksempelvis hos Harry Potter, men også her. Dette er fantasy som handler om mer enn mot eller kampen mellom lys og mørke. Boken åpner for debatt og presenterer premiss som det går an å være uenig i, men ikke uberørt av.

Rydland gir gameren et litterært ansikt og en viktig rolle. Å overføre en dataspill-elskende ungdom til rollen som en slags Ragnaroks voktere, er et premiss mange unge lesere vil forstå. Det skriver seg fra deres verden og utover i noe større.

Det finnes mye mellom himmel og jord. Og det er akkurat der slaget skal stå.