Kultur

Gaither er de voksnes svar på Justin Bieber

Elvis var en svoren fan av sørstatsgospel. Nå feier bølgen over Norge.

Bilde 1 av 8

Gaither Homecoming kom tidlig på 1990-tallet som som en ny tensingbølge, for 60 og 70-åringer. De ivrigste er fremdeles like hektet som Justin Bieber-fans.

Fenomenet Gaither har tatt Norge med storm. Hvordan kunne det skje?

Som ild i tørt gress

Den forkynnende og musikalske bevegelsen som Bill Gaither startet tidlig på 1990-tallet, har spredd seg som ild i tørt gress også i Norge.

Jeg tenker at Gaitherinteressen min kan bli litt i meste laget, men det stopper meg ikke.

– Kolbjørn Herås

Siden i sommer har David Phelps, Lynda Randle, Evie Törnquist-Karlsson, Angela Primm, Larry Ford og søskengruppa The Taylors, alle fra amerikanske Gaither Homecoming, turnert i Norge.

Norske Gaither-klubber inviterer jevnlig amerikanske Gaither-artister over Atlanteren, og arrangerer også turer andre vegen. Sørstatsgospelen er kanskje spesielt populær på Sørlandet. Finsland Gaither Music Club, med 1.400 medlemmer, er særlig aktive. Klubben ble startet for elleve år siden, da Kåre Haugland, Martin Haugeland og Kolbjørn Herås fant ut at det var bedre å glede seg over CD-platene og DVD-ene fra Gaither sammen enn hver for seg.

Etter en stund arrangerte de også Gaither-samlinger på bedehuset med DVD-er på storskjerm, og med kaffe og kaker.

– Det som tente meg så voldsomt, var ikke bare den flotte og forkynnende musikken, men at sangerne smilte og virket så oppriktig glade mens de sang. De heiet på hverandre, klemte hverandre, og var stolte av hverandres sang og vitnesbyrd. Det var jeg ikke vant til fra de sang-korene og gruppene jeg hadde opplevd tidligere, forteller Kolbjørn Herås.

LES MER: Glad hun ikke sang seg rik

Ny opplevelse

Etter hvert som antallet medlemmer økte, nøyde ikke Finslands Gaither-entusiastene seg med CD-er og DVD-er, de begynte å invitere de amerikanske artistene til sine respektive menigheter.

– Noen få syntes de ble litt for amerikanske i stilen, men de fleste falt pladask for dem. Artistene favnet nokså vidt sjangermessig, og var like blide og inkluderende i virkeligheten som på DVD. Klubben vår har betalt fra 1.500 til 10.000 dollar for artistene, et skikkelig spleiselag. Noen ganger har det vært et sjansespill, men den risikoen har vi vært villige til å ta. Det er jo så utrolig bra, sier 65-åringen Herås som i dag har 130 DVD-er og 150 CD-er med Gaither i sin private samling.

For ham og flere andre i klubben var Gaither-musikken en ny opplevelse.

– Jeg kjente ikke til tidlig southern gospel, og jeg var heller ikke en del av den kristne populærmusikk og ten sing-bevegelsen senere. Naturligvis litt synd at jeg først skulle oppdage en kristen musikk som fylte meg med en sånn glede så sent. Derfor hadde jeg har mye å ta igjen.

Da han traff Bill Gaither i USA, var det utrolig sterkt. Det samme var det å møte Guy Penrod under Skjærgårddsang i Langesund.

– Det hender jeg tenker at Gaither-interessen min kan bli litt i meste laget, men det stopper meg ikke, sier Kolbjørn Herås.

LES MER: Jeg er en brobygger mellom ulike raser og kulturer

Tillitsforhold

Bookingansvarlig Morten Skjævestad i Skjærgårdssang har nettopp avsluttet en turné på Sør- og Vestlandet med Evie Törnquist-Karlsson. Også hun har vært med på Gaither Homcoming-arrangementer i USA. Siden starten for åtte år siden har Skjærgårdssang hatt profilerte Gaither-artister som Russ Taff, The Hoppers, Guy Penrod, Angela Prim, Buddy Greene, og – ikke minst – årets hovedartist Lynda Randle på plakaten.

– Er den norske Gaither-interessen like sterk som før?

– Den har nok avtatt litt. Men på Sør- og Vestlandet samler Gaither-artistene fremdeles bra med folk. Sikkert mye fordi det alltid har vært flest aktive kristne i de distriktene.

LES MER: Utsolgt Spektrum klar for HomeComing

– Hvorfor har Gaither Homecoming blitt en så stor suksess?

– Bill Gaither hadde stor respekt og troverdighet som låtskriver, artist og trosformidler lenge før han begynte med Gaither Homecoming. Det tillitsforholdet har fulgt ham også i Gaither-konseptet. Selv om det i USA i stor grad har dreid seg om forskjellige vokal- og familiegrupper innenfor southern gospel, så har det også favnet country og mer moderne gospel, i tillegg til mer tradisjonell kristen sang og musikk. Det har vært noe for en hver musikksmak. At det har favnet både svarte og hvite artister, har også vært både lurt og riktig.

Det var ikke tilfeldig at alle Elvis' tre Grammy-priser var for gospelsanger.

– Kjetil Rollnes

– Hvordan vil du beskrive et typisk Gaither-publikum?

– For meg er det typiske Gaither-publikummet foreldregenerasjonen til ungdommene som var på det første Skjærgårdsgospel i 1981. De fleste var for gamle til å bli grepet av den kristne populærmusikken da den kom for fullt. De har tidligere hatt få musikalske utfordringer, og flere av dem var nok i sin tid også motstandere av kristen pop. Med Gaithers musikk, særlig den med forankring i country og bluegrass, fant de flere paralleller til bedehusmusikken som de vokste opp med.

LES MER: Countryforkynner og familiefar

– Hva kjennetegner Gaither-artistene?

– Det er en blanding av yngre artister som her har fått mulighet til å vise seg fram, for eksempel vår egen Solveig Leithaug, og eldre artister som her gjerne har fått en ny og ofte bredere plattform. Bill Gaither har også, i motsetning til deler av den andre kristne musikkindustrien, gitt artister som av forskjellige årsaker har gått på en smell en ny sjanse. Russ Taff og Michael English er eksempler på dette. Gaither har både ungdommelig pågangsmot og levd liv, noe som også får prege innholdet i sangene og forkynnelsen.

LES MER: Hyllestkonsert for gospelkongen

Musikk på boks

Mens Gaither Homecoming både i 2008 og 2009 fylte Oslo Spektrum, har de senere turneene med profilerte Gaither-artister stort sett vært i mindre forsamlingshus med 100 til 200 publikummere.

– En viktig grunn til at så mange var i Oslo Spectrum, var nok at Bill Gaither og hans Vocalband var der. Bill Gaither har en helt spesiell posisjon hos dette publikummet.

Under særlig den første konserten i Oslo Spectrum, benyttet flere Gaither-artister seg av medbrakt musikk på boks. Uten at det så ut til å bekymre et entusiastisk publikum.

SE BILDENE: Her er sørstatsgospelens hjem

– Er Gaither-publikummet ukritiske?

– For dem var det nok så nytt, spennende og stort at Gaither Homecoming i stort format endelig var kommet til Norge, at de så gjennom fingrene med at musikken ikke var live. I USA har jeg inntrykk av at arrangørene og fansen ikke bryr seg om dette, men vi i Skjærgårdssang synes ferdig innspilt musikk er en uting. Vi oppfordrer alltid Gaither-artistene våre til å ha levende musikk, for eksempel benytte vårt eget husband, sier Morten Skjævestad.

LES MER: Fullførte gospelkallet

Elvis elsket southern gospel

At Elvis Presley var en svoren fan av southern gospel, er ingen hemmelighet. Elvis' favorittsangere, Jake Hess og J.D. Sumner, koret ofte for ham. Begge var senere med på Gaither Homecoming-konserter og DVD-er før de døde.

Artisten, sosiologen og skribenten Kjetil Rollnes, mest kjent for alter egoet Jens Pikenes i Penthouse Playboys, har aldri lagt skjul på sin fasinasjon for Elvis Presley. Han har også gitt ut en bok om Elvis på Gyldendal.

24. oktober var han på forestillingen Elvis i Oslo Konserthus, hvor Stephen Ackless, Vidar Busk og Paal Flaata hyllet «The King».

– Programlederen Tore Andersen la ikke skjul på at det var gospel som lå Elvis' hjerte nærmest, og beviset var da «How Great Thou Art» ble konsertens høydepunkt. Det var jo tradisjonell gospel Elvis og vennene hans hygget seg med, og slappet av med, på fritiden. Men også i garderoben, før og etter konsertene, lød det ofte flerstemt gospelsang. Det var ikke tilfeldig at alle Elvis' tre Grammy-priser var for gospelsanger, sier KJetil Rollnes.

Les mer om mer disse temaene:

Olav Solvang

Olav Solvang

Olav Solvang var kulturjournalist i Vårt Land i en årrekke, med særlig interesse for musikk. I 2019 utga han boka «Rytmer rett i hjertet - en beretning om den kristne populærmusikkens historie i Norge». Han anmelder populærmusikk for Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur