Kultur

Full åndelig utblåsning

Artisten Matamba er ­superstjerne i Bolivia. Da han spilte under landets største karneval-party, ­«utartet» det til vekkelsesmøte.

Bolivias største avis kunne dagen etter melde på forsiden at «Gud okkuperte karnevalet». I morgen står Matamba, med døpenavnet Juan Carlos Chiorino Basurco, på scenen på Union Scene under Drammen Sacred Music Festival­ – en festival som ble startet av Drammen og omegn tros- og livssynsforum i 2010.

I alt åtte forskjellige artister og band fra ulike verdenshjørner­ vil opptre i løpet av ­festivallørdagen. De skal jobbe virkelig hardt, de som skal overgå ­Matambas høyenergiske utblåsning av forkynnende hardcore reggae-soul-hip hop.

– Jeg ønsker å vekke folk. Jeg vil de skal skjønne at Jesus ikke er en død fyr som levde for 2.000 år siden, men Guds levende sønn som kan forandre livene deres radikalt. Når han kunne gjøre det med meg, kan han gjøre det med alle, sier 38-åringen som ble født i Buenos Aires i Argentina, før han flyttet til Bolivia som tiåring.

LES MER: Etterlyser mangfold i kristen ungdomsmusikk

Falt på kne.

Etter en sagnomsust vekkelseskonsert på karne­valet i Bolivia i 2000, hvor ­Matamba sammen med bandet K-Rux etter låten «One Minute Of Pleasure», minnet om en helt annen kjærlighet som varte mye lengre, stod det en kø av avis- og TV-folk på døra hans morgenen etter. De var forbauset over at ­publikum falt på kne da Matamba leste fra 1. Korinterne 13; om troen, håpet og kjærligheten i Gud.

– Jeg har aldri skjønt hvorfor kristne musikere, forkynnere, ­eller andre kristne, skal bure seg inne i en menighet. Jesus gikk rundt til all slags folk, så vi har ikke noe å frykte.

Da Matamba i 2007 spilte sammen med Marilyn Manson og Shakira under Pepsi Music Festival i Argentina, opplevde han også å være akkurat der han skulle være.

– Guds stemme, gjennom min musikk, trengtes. Det var så mange andre stemmer der.

LES MER: Tror ny Jesusvekkelse er på gang

Snudde.

Livet til Matamba tok en ny vending en kveld han spilte­ fotball sammen med laget sitt hjemme i Santa Cruz i 1997. Han drømte om å bli fotballproff, samtidig som livet i ghettoen gjorde at han brukte stoff for å glemme hvor vanskelig alt utenom fotballen var. Like før pause under treningen, husker han at en fyr han ikke hadde sett før stod ved ­sidelinjen. Han sa han gjerne ville snakke med dem om Jesus.

– Vi visste hvem Jesus var, alle i Sør-Amerika gjør det. Men vi brydde oss ikke om ham. Det sa jeg til fyren, som viste seg å være pastor i en baptist­menighet i nærheten. Han sa han ­hadde med noe god mat til oss, så ­kunne vi spise, og snakke litt hvis vi hadde lyst. Jeg sa OK, vi var sultne hele gjengen.

LES MER: Festivaler kjemper om kristen ungdom

On fire.

Bortsett fra at det slo ned en ny tanke i ham, ­skjedde det ikke så mye akkurat der og da. Men Matamba og flere av vennene hadde latt seg overtale til å stikke innom pastorens kirke søndagen et par dager senere.

– Det var kult der. Ingen i menigheten så rart på de flagrende klærne og rastaflettene våre, selv om vi nok så mer ut som inntrengere enn kirkefolk.

Matamba husker at pastoren sa at Jesus var vennen deres, en som ville dem bare godt. Ikke ett ord om en streng Gud, slik han alltid hadde forestilt seg det.

– Og så var det musikk, gjett om det var musikk! Gospel og soul, med fullt band og trøkk. Jeg trodde ikke det var mulig å høre slikt i kirken, for jeg hadde bare så vidt vært innom noen katolske gudstjenester. Derfor ble jeg «on fire»: Jeg hadde vært død, men fikk nå livet i gave. Sånn føltes det, sånn var det, sier Matamba, så ivrig rastaflettene står som en vifte rundt hodet hans.

Før møtet i baptistkirken den påfølgende søndagen, hadde ryktet spredd seg. Flere ungdommer fra gettoen dukket opp. Matamba hadde fortalt alle han kjente, og alle ukjente han hadde møtt, at nå kunne de få noe som virket sterkere enn stoffet de gikk på. Helt gratis.

LES MER: Rockens Johannes døperen

Gettoen.

– Jeg sa jeg hadde prøvd det, og at det virket.

I tillegg til Den hellige ånd, forklarer han den skjellsettende opplevelsen med at han på den tiden bodde i et getto-strøk i Bolivia. Han skildrer et nabolag hvor folk stort sett lusker rundt på jakt etter neste skudd.

– De som bor i ghettoen i Bolivia er de første som blir mistenkt, hvis det har skjedd noe kriminelt. Og de siste folk bryr seg om å hjelpe. Da jeg hørte hvordan ­Jesus hadde gått blant slike som oss, fikk jeg straks tillit til ham.

LES MER: Glenn Campbell kristne tro

Nytt hjerte.

Som artist og musiker skjønte Matamba raskt at det ikke var nok bare å synge om Gud. Han måtte også vise hvem han var i praksis: Med kampanjen «Browse Protected»; for økt bevissthet om menneskehandel, og beskyttelse av barn og tenåringer, ble han utnevnt til ambassadør for Ricky Martin Foundation. Han startet også en kampanje sammen med Papel Bol (en boliviansk organisasjon for økt bevissthet blant ungdommen om resirkulering og klimaendringer), for å vise hvor viktig det er å ta vare jorda Gud har gitt oss.

– Hvis ikke kristne etter ­beste evne prøver å leve slik Jesus ­gjorde, vil heller ikke folk tro på det vi forkynner.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur